Jeg leser "Lillelord"

 

Hvem leser Johan Borgen i dag? har jeg av og til tenkt.

               Nå leser jeg selv «Lillelord», Borgens best kjente bok. Jeg har lest den før, i hvert fall har jeg lest i den, for jeg tror aldri jeg har lest den helt ut. Følgelig har jeg heller ikke lest hele trilogien, som jeg har tenkt å gjøre nå. (Når det gjelder «Lillelord», har jeg en mistanke om at jeg aldri har lest lenger enn til scenen der han får sin seksuelle debut med tante Kristine, som han hele tiden har funnet erotisk tiltrekkende.)

«Lillelord» foregår i tiden rundt utbruddet av første verdenskrig. Den er mer eller mindre selvbiografisk og den første i trilogien om den fremmelige Wilfred Sagen fra Oslos beste vestkant. Boken åpner med et juleselskap der den unge Wilfred etablerer sin veslevoksne «identitet», sjarmerende og ufordragelig på samme tid. Han har hyperreflektert motstand mot å bli fanget inn av de voksnes forventninger og roller, men er fullt i stand til å spille alle disse rollene med kjølig og ironisk perfeksjon. Romantrilogien følger Sagen frem til andre verdenskrig, og den gir Borgen rik anledning til å utforske sine mørke sider og negative muligheter.

Jeg har denne boken i bokklubbutgaven fra 1968, med Hans Jørgen Tomings karakteristiske grafiske design på smussomslaget (jfr. min nyvakte interesse for smussomslag noen innlegg nedenfor). Danskfødte Hans Jørgen Toming (1933-2002) bodde i Norge det meste av sitt voksne liv, og gjennom sitt arbeid med utgivelsene i Den norske Bokklubben gjennom 20 år fornyet han norsk bokkunst.

 Johan Borgen (1902-1979) var en av 1950- og 1960-tallets mest kjente norske forfatterpersonligheter, ustanselig til stede med romaner, noveller, kåserier i NRK radio og bokanmeldelser i Dagbladet.

 

 

Litt mer om smussomslag

Smussomslaget skal gi et inntrykk av boka, være en forsmak på innholdet, en aperitif som skal angi stemningen. Selve permen forteller jo ingenting. For meg er smussomslaget rett og slett en del av boka. Her er omslaget til Simone de Beauvoirs posthumt utgitte bok "De uadskillelige", som kom på norsk i år. Jeg har også et innlegg om den litt nedenfor, i forbindelse med at jeg bidro en smule til oversettelsen. 

Når vi ser en interessant bok i bokhandelen, en innbundet sådan, er det smussomslaget som fanger oppmerksomheten. Først forsiden, selvsagt, men så snur vi boka og leser baksideteksten. Den er leserens første møte med innholdet i boka. Baksideteksten enten øker eller minsker lysten til å kjøpe boka. Helst det første, selvsagt, sett med forlagets øyne, men å skrive en god baksidetekst er en kunst. Å lage et godt omslag er like selvsagt også en kunst. Omslaget på "De uadskillelige" er laget av Johanne Hjorthol, en meget dyktig designer som jobber mye med bøker. Hvem som ha laget omslaget står som regel oppgitt på den såkalte kolofonsiden helt fremst, der det står en rekke tekniske faktaopplysninger som originaltittel (hvis det er en oversatt bok), copyright, hvor den er trykket, ISBN-nummer etc. 

Forsiden på dette omslaget viser enkel fotomontasje bestående av utsnitt av to svarthvite kvinneportretter som angir tonen i boka, både handling og tidsepoke. Når vi leser baksideteksten, får vi vite følgende (utdrag): De uadskillelige handler om den seksuelle og intellektuelle oppvåkningen til to "veloppdragne" og opprørske unge jenter i et miljø som forsøker å hindre dem i å bli frie og tenkende kvinner og vil lukke dem inne i rollen som hustru og mor. Teksten skildrer erfaringene som ligger til grunn for den feministiske filosofens opprør og verk [dvs. forfatteren, Simone de Beauvoir] - hennes dramatiske frigjøring og det fundamentale motsetningsforholdet mellom de intellektuelle og de konforme, senere grunnlaget for En ung pikes erindringer. 

Miljøet er et velstående, konservativt fransk borgerskap, og tiden er 1920-årene. Jeg leser denne boka nå, det er en likefrem og enkel men samtidig gripende og fengslende beretning. Kan absolutt anbefales. 

 

 

Smussomslaget

Hvor viktig er smussomslaget, det vil si det papiromslaget som er utenpå selve permen på en innbundet bok? Etter min mening er det et veldig viktig element i bokas helhet. Et helt og pent smussomslag blir som regel fremhevet av antikvariater og hever bokas verdi. Det finnes visst også dem som samler på omslag av bestemte kunstnere - mange kjente kunstnere har nemlig laget smussomslag. Som eksempel viser jeg denne boka av Graham Greene, utgitt i 1956, med smussomslag av den kjente tegneren og illustratøren Ulf Aas, særlig kjent som avistegner i Aftenposten gjennom mange tiår. Signaturen ses nederst i venstre hjørne.

En annen ting med smussomslag er at de ofte inneholder mange opplysninger om boka, som i dette tilfellet et interessant tidsbilde fra da Graham Greene var på høydepunktet av sin karriere. 

For å bevare smussomslaget pleier jeg å ta det av og legge det til side når jeg leser en bok. Noen lar det være på og bruker innbrettene på smussomslaget som bokmerker. Dette ødelegger den opprinnelige falsingen av smussomslaget og gjør det "slapt i fisken" så det ikke slutter fast om boka.