Og ikke nok med det ...

"[K]an noen si meg når i helvete jeg skal få tid til å lese det alt sammen?" [...] "Jeg har over ti tusen bind fra før. Av dem er det ca fire tusen jeg ikke har rukket å lese. Vanligvis leser jeg to bøker i uken. To bøker i uken er lik 104 bøker pr år. For å pløye gjennom fire tusen bind trenger jeg ca 40 år. Jeg er 43 år gammel. Innen jeg er ferdig med å lese de bøkene jeg allerede har kjøpt, vil jeg være 83 år gammel. Og ikke nok med det..." Det svartnet for øynene og han måtte lene seg mot husveggen. "Og ikke nok med det", hvisket Felix Bartholdy til murpussen. "Jeg fortsetter å kjøpe. Jeg hamstrer. Jeg karrer til meg det jeg ser. Jeg er syk. Jeg kjøper minst fem ganger så mange bøker som jeg leser. Jeg har hyllene fulle av bøker som jeg aldri kommer til å åpne. Det bare øker og øker. Jeg kan ikke gå forbi en bokhandel. Jeg leser kataloger på sengen, kritikker på do og har alltid vesken full av litterære tidsskrifter. Og jeg kan ikke stoppe. Jeg kan ikke stoppe!"

Sitat fra Syvsoverskens dystre frokost av Tor Åge Bringsværd, funnet hos Bokelskere.
Bildet er fra mitt eget kontor ...

Mer om bokdatabase

Jeg valgte programmet BookCollector, se lenke til firmaets hjemmeside i innlegget under. PRO-versjonen av programmet koster ca 400 kroner. Det har mange funksjoner, kan lett tilpasses egne behov, og hele listen kan overføres til iPhone. Nå har jeg riktignok ikke iPhone, men kanskje det blir min neste mobil.

Underveis i denne prosessen ble jeg oppmerksom på nettsiden Bokelskere, som jeg selv har hatt lenke til i lang tid, men aldri sett ordentlig på. Der man kan helt gratis opprette sitt eget bibliotek, og dele det med andre. Når jeg valgte å ikke satse på det, var det fordi det har færre funksjoner og ikke kan overførest til mobiltelefon. Derimot skal det bare noen tastetrykk til for å overføre data fra BookCollector til Bokelskere, så jeg har opprettet en "filial" på Bokelskere.

Foreløpig har jeg lagt inn 30-40 bøker i den nye basen. Det holder å skrive inn ISBN-nummeret, så henter programmet inn øvrige data fra nettet. Men selv det å skrive inn ISBN-nummer er tidkrevende, så nå har jeg bestilt en strekkodeleser som forhåpentligvis vil gjøre registreringen mye raskere.

Siden det er mengden av bøker som gjør at jeg har anskaffet et slikt program, sier det seg selv at jeg må legge inn mange bøker før det skal ha noen praktisk nytte. Men jeg tenker at det kan gjøres litt planmessig, for eksempel ved å ta hele kategorier av gangen. Og selvfølgelig registrere alle nyanskaffelser etter hvert som de kommer.

Bokdatabase

Som tidligere nevnt klarer jeg ikke lenger å holde oversikt over boksamlingen min, som etter hvert omfatter ca 7000 bøker, og som fortsatt øker. I går var jeg i bruktbokbutikken Halfdans bokhus (tidligere omtalt i DETTE innlegget), og var flere ganger i tvil om hva jeg hadde eller ikke hadde. Av 25 innkjøpte bøker ble det heldigvis bare én duplikat. Jeg har tidligere sondert litt på nettet for å finne en bokdatabase som kan holde orden på samlingen, men av en eller annen grunn er det aldri blitt til at jeg har anskaffet et slikt program. I går sjekket jeg litt på nettet igjen, og syntes at DETTE programmet virket mest interessant. Jeg har nå lastet ned en prøveversjon som jeg leker meg litt med. Det holder å taste inn ISBN-nummeret, så kommer alt opp automatisk. Det er selvfølgelig et voldsomt arbeid å få registrert alt, men med et slikt program kan jeg i hvert fall registerere nye bøker etter hvert som de kommer. Er det noen som har erfaring med slikt?

Listig

Susan Sontag skriver som sagt mye om samlere og om det å samle i sin roman Mannen som elsket vulkaner, som jeg leser nå. Jeg mener å ha registrert i bloggmiljøet en viss forkjærlighet for lister, og Sontag tar også for seg dette:

«Samlere er uforbederlige listemakere, og alle mennesker som liker å sette opp lister, er faktiske eller potensielle samlere.
[...]
Listen er i seg selv en samling, en sublimert samling. Man trenger ikke nødvendigvis å eie tingene selv. Å vite er å ha (heldig for dem som ikke har så mye å rutte med). Det er allerede en fordring, en måte å eie dem på, å tenke på dem i en slik form, i form av en liste: Det innebærer å sette pris på dem, rangere dem, si at de er verd å huske på eller ønske seg.

Det man liker: ens fem yndlingsblomster, kryddere, filmer, biler, dikt, hoteller, navn, hunder, oppfinnelser, romerske keisere, romaner, skuespillere, restauranter, malerier, edelstener, byer, venner, museer, tennisspillere ... bare fem. Eller ti ... eller tyve ... eller hundre. For midtveis gjennom hva det nå er for et tall man har bestemt seg for, så ønsker man alltid at man hadde et større tall å boltre seg i. Man har glemt at det var så mange ting man likte.

Hva man har gjort: alle man har gått til sengs med, alle stater man har vært i, land man har besøkt, hus eller leiligheter man har bodd i, skoler man har gått på, bilder man har eid, kjæledyr man har vært glad i, jobber man har hatt, Shakespeare-stykker man har sett ...

Hva verden har i seg: navnene på Mozarts sytten operaer eller kongene og dronningene av England eller hovedstedene i Amerikas femti stater ... Selv det å sette opp slike lister er et uttrykk for begjær: begjæret etter å vite, å se arrangert, å lære utenat.

Hva man faktisk eier: alle CD-ene, vinflaskene, førsteutgavene, de gamle fotografiene man har kjøpt på auksjon - slike lister gjør kanskje ikke mer ennå bekrefte det faktum at man har lyst til å tilegne seg ting, bortsett fra når det man har kjøpt, er i fare.»

Av en boksamlers bekjennelser

Her, i hylla for irsk litteratur, står den brukte og den innpakkede, nye utgaven av Becketts Watt, noveller, tekster side om side.


Hovedpersonen i Susan Sontags roman Mannen som elsket vulkaner, er en samler, og Sontag skriver mye om det å samle. Blant annet sier hun:

«De virkelig store samlingene er uhyre omfattende, ikke komplette. Ukomplett: motivert av ønsket om å bli komplett. Det finnes alltid én til. Og selv om du skulle ha alt - hva det nå måtte være - så ønsker du deg kanskje et bedre eksemplar (versjon, utgave) av det du har, eller, med masseproduserte ting (keramikk, bøker, kulturgjenstander), ganske enkelt én ekstra, i tilfelle den du eier blir mistet eller stjålet eller knust eller ødelagt. En sikkerhetskopi. En skyggesamling.»

Når det gjelder bøker må si at jeg har mer enn nok med å skaffe meg ett eksemplar, om jeg ikke skal ha et i reserve også. For noen bøkers vedkommende er jeg riktig nok på jakt etter et penere eksemplar, men i ett enkeltstående tilfelle har jeg faktisk en reservebok stående. Det gjelder Lanterne-utgaven av Becketts Watt, noveller, tekster som kom i 1976. Jeg skjønte fort at det var en bok jeg kom til å lese mye i, og svakheten med paperbacks med svart omslag er at særlig ryggen blir stygg og sprukken av lesing, dvs av at boken blir åpnet. Den svarte serie er et godt eksempel. Og det gjelder også nevnte bok av Beckett. Derfor anskaffet jeg meg et eksemplar til, som jeg pakket inn, og som jeg har hatt stående - innpakket - i hylla siden. Boka har aldri vært pakket opp. Dette er over tredve år siden, og limbåndet som holder gråpapiret sammen, har begynt å gå i oppløsning. Kanskje den ubrukte boka får antikvarisk verdi en gang? Jeg tror i hvert fall sikkert at den kommer til nytte og glede en gang. Selv kommer jeg nok til å klare meg bra med den slitte, velbrukte utgaven jeg har, for det er jo der jeg har alle understrekningene og andre kjære spor etter min egen lesing.

Men et lite anfall av samlegalskap var det, den gangen for over tredve år siden. Skjønt, som Sontag også sier: "En som nøler, som spør: Trenger jeg egentlig denne? Er denne virkelig nødvendig? er ingen samler. En samling er alltid mer enn nødvendig."

For øvrig samler jeg også på sitater ...