Kollega Horace

 

Den svenske kulturelitens mest profilerte ektepar, litteraturprofessor Ebba Witt-Brattström og Horace Engdahl, litteraturviter, kritiker, forfatter, oversetter og ikke minst Svenska Akademiens sekretær 1999-2009, foretar visstnok et litterært skilsmisseoppgjør (jfr. Klassekampen sist fredag), selv om ingen av dem innrømmer åpent at det er dem selv de siste bøkene deres handler om. Det er muligvis en svensk tradisjon, dette, jfr. Strindbergs "En dåres försvarstal" og Tikkanens "Århundradets kärlekssaga".
Jeg traff Engdahl under forfatter- og oversetterkongressen Waltic i Stockholm i 2008 og benyttet anledningen til å få signert kortprosa-/aforismesamlingen "Meteorer":
"Jørn. Med kollegial hälsning på tröskeln till världslitteraturen. Horace E."
Kollegial hilsen fra Horace!

Takk og farvel til Horace Engdahl

Morgenbladet skriver om Horace Engdahl i dag, Svenska Akademiens avtroppende sekretær og mannen som de siste ti årene hver høst har kunngjort hvem som skal få nobelprisen i litteratur. Morgenbladets korte og nokså intetsigende notis er basert på et intervju i Dagens Nyheter, som du finner HER. Her drysser han raust av personlige betraktninger over egen rolle, for å si det med Morgenbladet, som ellers er mest opptatt av hvor mobbet han er blitt for navnet sitt, Horace, et navn som fortsatt vekker en viss oppsikt.
Nå vil Horace konsentrere seg om sitt eget forfatterskap, og han lengter etter å kunne få være arrogant og sarkastisk. Det har Horace kanskje naturlig anlegg for, men mitt inntrykk av ham, basert på et kort møte under forfatter- og oversetterkongressen Waltic 2008 i Stockholm i sommer (hvor han holdt et foredrag), er at han både er en svært seriøs og en svært sympatisk person. Og det sier jeg ikke bare fordi han tok seg tid til å gi meg en veldig hyggelig dedikasjon i sin aforismesamling Meteorer, med kollegial hilsen.

Nobelprisen til Jean-Marie Gustave Le Clézio

Med denne boka er Le Clézio representert i mine hyller. Jeg kjøpte den på mammut i 1974 og husker den som en stor leseopplevelse.




Horace har talt - årets Nobelpris i litteratur går til den franske forfatteren Jean-Marie Gustave Le Clézio. Neppe noe kjent navn for norske lesere flest selv om han regnes som en av de fremste franske forfattere i vår tid - men hva vet vi om fransk litteratur når det kommer til stykket? Han er ikke engang nevnt i norske Wikipedia. Den engelske Wikipedia-artikkelen, som du finner HER, er ikke så omfattende at det gjør noe, den heller, men den er i hvert fall oppdatert med dagens begivenhet!

Årets tildeling står på sett og vis i stil med fjorårets til Doris Lessing. Det virker på meg som om Svenska Akademien har lagt seg på en nostalgisk bølge, og at de nå har satt seg fore å hedre fordums storheter. Skjønt - nå tar jeg litt hardt i. Le Clézio er tross alt bare 68 og sikkert fortsatt going strong for alt hva jeg vet. Det jeg tenker på, er vel at fransk litteratur ikke har den samme posisjonen i verdenssammenheng i dag som for en del tiår siden. Man kan mene hva man vil om årets tildeling - og mye kommer som vanlig sikkert til å bli ment, men en ting skal Svenska Akademien ha - de lefler ikke med trender og "politisk korrekthet", men setter sin egen suverene dagsorden.




"Det må da sikkert tjene til noe å skrive. Men til hva? Disse små kråketærne som beveger seg framover på egen hånd, nesten på egen hånd, som dekker det hvite papiret, som krasser seg fram over de slette flatene, som trekker opp tankene etter hvert som de beveger seg. De beskjærer. De justerer. De karikerer. Jeg setter stor pris på denne hær av sløyfer og prikker. Noe av meg selv lever i dem. Jeg føler at de bringer meg nærmere virkeligheten, selv om de ikke når det perfekte, selv om de ikke virkelig meddeler noe. Med dem omformes alt til historier, alt beveger seg mot en slutt. Jeg vet ikke når de vil stanse. Det de har å fortelle er sant eller usant, det kommer ut på ett for meg. Det er ikke derfor jeg lytter til dem. Jeg liker dem, og jeg liker å la meg narre av rytmen i den fremadskridende bevegelsen, jeg liker å gi på båten alt håp om en dag å forstå dem."

JMG Le Clézio: Den materielle ekstase, Cappelen 1968. Oversatt av Leif Tufte.
Originalutgave: L'exstase matérielle, Éditions Gallimard 1967.

"Hemmende uvitenhet"

Horace Engdahl, sekretæren i Svenska Akademien, en av Sveriges mest kjente intellektuelle og mannen som hvert år forkynner hvem som får nobelprisen i litteratur, har påkalt seg det litterære Amerikas vrede ved å påstå at amerikansk litteratur er for isolert og preget av hemmende uvitenhet. Les mer HER.

Medblogger Spectatia har også befattet seg med Horace og den kommende nobelprisen i flere av sine siste innlegg. Bloggen hennes finner du HER. Skal vi lese mellom linjene i Horaces uttalelser, ser det stygt ut for hennes yndling Philip Roth.

For dem som ikke fikk med seg at jeg selv var så heldig å treffe Horace i sommer og få en dedikasjon i hans aforismesamling Meteorer, bringer jeg denne etterretningen i reprise. Dedikasjonen lyder: "Jørn, med kollegial hälsning på tröskeln till världslitteraturen. Horace E."

Kollegial hilsen ... jeg rødmer. Men jeg ble veldig glad for dedikasjonen.

Ord for dagen

"Litteraturens väsen är heraklitisk. Man läser aldrig samma bok två gånger."

Horace Engdahl: Meteorer


Heraklit var som kjent filosofen som sa at man ikke kan stige ned i samme elv to ganger, han som mente at alt flyter, at alt er i stadig forandring (panta rhei) og at ting bare eksisterer i form av sin motsetning.

Etter at spectatia (se blogglisten) nevnte Engdahls aforismesamling for en god stund siden, har jeg brukt mye tid på å prøve å få tak i den. Sist jeg var i Norlis hovedbutikk, lyktes det (de har jo et veldig godt utvalg av svensk og dansk litteratur). Like etter meldte jeg meg på en stor forfatter- og oversetterkonferanse i Stockholm til sommeren, WALTIC 2008, og hvem skal være en av foreleserne der? Jo, Horace Engdahl. Håper jeg får anledning til å hilse på ham in persona. Jeg skal i hvert fall spise middag i samme sal hvor nobelmiddagen foregår!

Ord for dagen

Det finns fyra alternativ:

1. Man har något att säga och säger det.
2. Man har något att säga men säger något annat.
3. Man har inget att säga och tiger.
4. Man har inget att säga men låter ändå orden flöda.

Litteraturen, i egentlig mening, är alternativ 2. Många böcker tillkommer under alternativ 4, inte minst sedan författandet ble ett yrke. Alternativ 1 förordas av Schopenhauer. Alternativ 3 är oantastligt men mycket ovanligt.

Horace Engdahl: Meteorer

På DENNE bloggen fant jeg følgende om Horace Engdahl:
"Nu har alla nobelpris delats ut och såklart måste man uppmärksamma allas vår Horace Engdahl för att han, år efter år, basunerar ut vem som har vunnit i litteratur.
Horace är Den svenske Akademiens ständige sekreterare sedan 1999. Han började plugga litteraturvetenskap under 60-talet, sin fil.kand tog han 1970. Allt vid Stockholms universitet där han senare doktorerade och fick en fil.dr 1987. Han har fru och en son på 26. Annars så måste han vara en av världens tråkigaste människor att googla på. Det enda man får fram är att han, faktiskt, inte har läst Da Vinci-koden och att han enligt någon krönikör på Aftonbladet tydligen är görsmart. Visst tycker vi väl ändå alla om Horace."

Dagens innkjøp

Endelig fikk jeg tak i Horace Engdahls aforismesamling Meteorer.
Eit lite døme: "Den som tiger samtycker inte, han söker efter ett större nej än det som finns i språket."



Bokinnkjøp hos Norli hører med når jeg er i hovedstaden. Norli, fordi det er min yndlingsbokhandel, og fordi det er stedet for det såkalte kontantsalget, hvor vi som er i bokbransjen handler nye bøker med rabatt. Noen frynsegoder skal jo vi også ha. I dag kjøpte jeg:

1) Horace Engdahl: Meteorer
Aforismer av den kjente sekretæren i Svenska Akademin. Tror det var Spectatia som gjorde meg oppmerksom på den i sin tid. Har prøvd å få tak i den lenge, men nå hadde Norli heldigvis fått ny forsyning.

2) Anna Gavalda: Saman er ein mindre aleine
Har hørt så mye om denne at jeg hadde bestemt meg for å se nærmere på den. Men jeg hadde ikke før kommet hjem, før en annen kastet seg over den og begynte å lese.

3) Anna Gavalda: Eg vil at nokon skal vente på meg
Har jeg tatt én bok av Gavalda, kan jeg like godt ta en til, tenkte jeg.

4) Nynorskordboka. 4. utgåva. Syntes jeg måtte ha denne, nå som jeg har fått et forhold til nynorsk. Prisebelønt er den også, og stor og tykk. (F.eks. har jeg ved hjelp av denne ordboka funnet ut at det kan hete både «aleine» og «åleine» på nynorsk, jfr. tittelen på Gavaldas bok.)

5) Hélène Cixous: Gull - breva frå fra min. Ble nysgjerrig på denne etter en god anmeldelse i Morgenbladet.

6) Gunnhild Øyehaug: Knutar. Så den anbefalt et sted, husker ikke hvor. Men den passer inn i utforskingen min av norsk samtidslitteratur, og så er den på nynorsk.

7) Ord och motsatsord. En svensk antonymordbok. «Vidgar och utmanar ditt ordförråd.» Antonymer er ord med motsatt betydning. En slik ordbok finnes ikke på norsk. Av og til har man faktisk behov for å vite hva som er det motsatte av noe.

8) Norsk-dansk, dansk-norsk. Gyldendals Røde Ordbøger. Liten, tykk lommeordbok, med bl.a. «guide til det norske sprog». Jeg kjøpte den fordi det er den eneste dansk-norske ordboka som finnes. Oppslagsverk får en oversetter aldri nok av.