30. november 2006

Farlige damer


Blant de vakreste bøkene jeg har anskaffet meg de seneste årene, er utvilsomt denne av tyske Stefan Bollmann:

Frauen, die lesen, sind gefährlich. Lesende Frauen in Malerei und Fotografie. Elisabeth Sandmann Verlag, München 2005

Med et uhyre interessant og innsiktsfullt forord av Elke Heidenreich (spaltist i det tyske ukebladet «Brigitte» og programleder for det populære «Lesen!» på ZDF) om hvor farlig det en gang var at kvinner kunne lese og skrive og tilegne seg kunnskap mannssamfunnet mente de ikke hadde godt av, og om hvor farlig det å lese alltid har vært og fortsatt er under visse omstendigheter, både for menn og kvinner. De fleste autoritære regimer har sine bokbål, i hvert fall sin sensur. Men Heidenreichs forord handler også om fredeligere sider ved lesingen, blant annet om at kvinner og menn kanskje leser forskjellig.


Forsideillustrasjonen viser maleriet Drømmer av italienske Vittorio Matteo Corcos (1859-1933).
Galleria Nazionale d'Arte Moderna, Roma.

Dagens Storm P.


Naar man har det saa godt, at man ikke kan ha’ det bedre, saa har man det ikke saa godt!

113 Udvalgte Fluer

29. november 2006

Om oversettelse



To meget lesverdige essays om oversettelse, i Norsk kritikerlags tidsskrift Kritikeren.

Thomas Lundbo: Oversettelse som lesing.
Hanne Ørstavik:
Om oversettelse utifra erfaringen med å bli oversatt.

Begge kan enkelt lastes ned som pdf-filer fra Kritikerlagets nettside:
http://www.kritikerlaget.no/index.php?id=41

Om bloggen, litt om Joyce og om å handle bøker på nettet


Denne bloggen kan glede seg over stadig flere lesere. Nye poster legges ut daglig, som regel ved åttetiden om morgenen. Det gjelder for eksempel det daglige Storm P.-sitatet. Ord for dagen og filmsitater kommer mer sporadisk, men det blir etter hvert mange sitater å finne her, selvfølgelig fortrinnsvis med litteratur som tema. Ingenting som har med bøker og lesing å gjøre skal være denne bloggen fremmed, men utgangspunktet - eller en veldig tøyelig rød tråd om man vil - er streiftog i egne bokhyller.

James Joyce og Ulysses har vært et sentralt tema og vil også være det fremover. I går fikk jeg tilsendt Den foreløbige James Joyce encyklopædi fra Kaabers Antikvariat i København, og leste som i en rus i går kveld. Boken er et funn for alle Joyce-interesserte, en veritabel skattkiste av stoff om Joyce og hans personlige og litterære univers. Et lite tips i den forbindelse: Det er veldig lett å kjøpe antikvariske bøker på nett, ved hjelp av lenken "Antikvariske bøker i Skandinavia" som du finner her på siden. Når det gjelder antikvariske bøker på engelsk handler jeg gjennom www.amazon.co.uk, hvor jeg selvsagt også kjøper nye bøker på engelsk.

Dagens filmsitat


"Virginia Woolfs største bidrag til litteraturen var å drukne seg. "

Replikk i filmen Enigmaem> (2001)

Uansett hva man måtte mene om Woolf, er det en god ressurs her:

Dagens Storm P.


Jeg har haft det vidunderligt i min Tid -- takket være en svag Karakter.

113 Udvalgte Fluer (1952)

28. november 2006

Ord for dagen - og en anbefaling


"Det er få ting som preger en leser mer enn den første boken som virkelig baner seg vei inn til hjertet. "

Carlos Ruiz Zafón i Vindens skygge

Det er sjelden jeg uforbeholdent anbefaler en bok, men med Vindens skygge gjør jeg det. Den handler om bøker og mennesker og ikke minst kjærlighet, og er så vakker, spennende og velskrevet at den i hvert fall for meg ble en av de lykkelige leseopplevelsene som nok en gang fikk meg til å undres og gledes over den magien som kan skapes med ord.

Dagens Storm P.



-Vi Mennesker er sat her paa Jorden for at hjælpe andre!
-Naa, hvorfor er de andre saa sat her?

27. november 2006

Aroundbooks i ny drakt


Bloggen har fått nytt design. Håper det faller i smak. Det er også blitt lettere å kommentere innleggene. Før måtte man være innlogget og ha en identitet, nå kan man være så anonym man vil. Det er bare å trykke på kommentarfeltet under innleggene (hvor det nå som regel står "0 comments") og skrive i vei. Til gjengjeld er gjesteboken fjernet. Skriv en kommentar i stedet.

Dagens Storm P.



-Har du læst noget af Zola?
-Ja - Gøngehøvdingen!
-Ja, men den er ikke af Zola!
-Naa - men jeg har læst den alligevel!

26. november 2006

Norges beste bokhandler?


Du hørte kanskje ikke programmet med Norges mest eksentriske (og sannsynligvis mest suksessrike) bokhandler, Harald Haugen, på NRK P1 klokken 7 i dag morges? Her kan du høre det når det passer deg:

Ord for dagen


Hvis du ønsker å bli en god skribent -- så skriv!

Epiktet

Dagens Storm P.


Det er meget beklageligt, at man river smukke, gamle Bygninger ned og bygger grimme nye - det burde jo være lige omvendt.

25. november 2006

Joyce is giving me a headache


En diskusjon om Joyce jeg kom over på en litterær blogg:


100 engelske bøker å merke seg i år


100 Notable Books of the Year

The Book Review has selected this list from books reviewed since the Holiday Books issue of Dec. 4, 2005

Mer inter-skandinavisk


Selv om det etterhvert kanskje har kommet litt i bakgrunnen av det litterære, er en av tankene bak denne bloggen å fremme et skandinavisk fellesskap, språklig og kulturelt. Naturlig for meg, som har nære forbindelser både til Sverige og Danmark, og som oversetter fra begge språk, men sånn er det jo ikke for alle. Når det gjelder litteraturen, henter jeg stort sett stoffet fra streiftog i egne bokhyller. Siden disse hyllene selvfølgelig inneholder betydelige innslag av svensk og dansk litteratur, lar disse to temaene seg greit kombinere. Det kommer blant annet til uttrykk ved det daglige Storm P.-sitatet (som jeg gjengir på datidens dansk). En færøysk politiker foreslo for ikke lenge siden at alle i norden skulle ha svensk som hovedspråk, for å utgjøre en mer slagkraftig enhet. Jeg har vel mer til overs for tanken om å blande, slik den danske forfatteren Rudolf Broby-Johansen en gang foreslo:

«Lad mig fremsætte et kontant forslag:
Vi må gå over til et fælles nordisk skriftsprog. I stedet for 4 ½ million får vi 16--17 millioner læsere. Det kan en litteratur leve på.
Men har det ikke vist sig, at svenskerne ikke vil læse dansk, danskerne ikke norsk? Har ikke en kommission netop udsendt en bedrøvelig beretning om, hvor sørgeligt små resultaterne har været af forsøgene på at føre de nordiske litteraturer over på hinandens områder?
Det er ikke det, jeg taler om. Jeg sier: Vi skal indføre et fælles nordisk skriftsprog. Vi skal omgående og med det samme blive enige om at stave alle ord, som er fælles for de nordiske sprog, på samme måde. Det er ganske ligegyldigt, hvilken stavemåde man i det enkelte tilfælde vælger, bare det blir den samme. For min skyld gerne ved lodtrækning. Betyder det virkelig så meget at vi staver våre ord så nordmænd og svenskere også forstår dem? Lad os prøve!
Jamen så kommer ordene jo til at staves helt anderledes, end de udtales! -- Javist. Akkurat som nu. «Jaj» staves j-e-g. Det er på tide, at vi tager med i vore betraktninger, at läseundersøkelser har slått fast med syvtommerssøm, at ingen mennesker staver, når de läser. Man läser ikke stavelser. Man läser ordbilleder. Kineserne har ett tegn for hvert ord. Det har vi også. En dansker har like månge tegn i hodet som en kineser! Det er ganske ligegyldigt, hur tegnet ser ut. Det generer oss inte, at det danske tegn for «jaj» er den besynderlige bokstavsammenstiling j-e-g.
La oss får en ordbok, som drager konsekvensen av, at vi ikke läser lydskrift! Få nedsatt en hurtig arbeidende kommissjon som den, der laget det nuvärende danske skriftspråk med den protestantiske bibelöversættelse! Det er ingen stor og omständelig språklig revolution, jeg foreslår. I samme öieblik, alle nordiske fällesord staves ens, vil 95 % af alle ordene i en svensk eller norsk almindelig bok väre ord, alle danske kjender. De få gloser, man ikke kjender å må slå efter, vil ikke väre synderlig flere end fagudtryk, der forekommer i enhver faglig bok for den, der inte er fortrolig med det pågjeldende fagspråk.»


Fra essayet «Levende ord og døde bogstaver» i essaysamlingen Skrift i sand. Upolitiske artikler om politikk gennem et halv århundrede, Uglebøkene, Cappelen 1970

Hvem var Rudolf Broby-Johansen? spør folk kanskje i dag. Kommunistisk aktivist, beryktet og berømt for den ekspresjonistiske diktsamlingen Blod som ble beslaglagt, senere kjent over hele Skandinavia både for sin aktive rolle som samfunnsdebattant, men ikke minst som kunsthistorisk skribent, med bestselgere som Hverdagskunst, verdenskunst og Kropp og klær. Og en utmerket kunsthistorisk ordbok. Les mer om Broby-Johansen her:
http://www.leksikon.org/art.php?n=1278

Noe for deg?


Programmet "Pepper og pasjon" på NRK P1 vil gjerne ha anbefalinger om bøker man blir opphisset av. Les mer her:
***
Alle bildene i bloggen blir større når man klikker på dem.
Alle bøker som avbildes er fra min egen boksamling, med mindre annet er angitt.

Ord for dagen


Da en medarbeider i Dagbladet skulle gå fra redaksjonen en lørdag ettermiddag, sa han til Johan Borgen:
-- I helgen skal jeg kose meg med en god bok.
-- Nå må du bestemme deg, svarte Johan Borgen. -- Skal du kose deg, eller skal du lese en god bok?

Johan Borgen, (1902 - 1979), født i Oslo. Dagblad-journalisten, forfatteren, litteraturkritikeren og radiokåsøren Borgen debuterte som novelleforfatter i 1925. Skrev også flere skuespill, hørespill og romaner. Var også petitskribenten bak det legendariske pseudonymet Mumle Gåsegg. Mest kjent for novellene og romantriologien om Lillelord. Hedret med mange litteraturpriser, blant andre Nordisk Råds.

Dagens Storm P.


Jeg har ofte spekuleret over, hvad Victor Hugo egentlig hed til Efternavn!

24. november 2006

Joyce og Skien


Er det virkelig noen forbindelse mellom James Joyce og Skien? Det spørs hvordan man ser det. Man kan jo selvfølgelig si at det er en syltynn forbindelse i og med at Ibsen lenge var Joyces store litterære forbilde. Joyce kalte ham sin «mester», og blant hans første seriøse litterære arbeider var en anmeldelse av Ibsens Når vi døde vågner, publisert i Fortnightly Review. Han holdt også et foredrag om Ibsen i studentersamfunnet i Dublin. Joyce lærte seg til og med norsk for å kunne lese Ibsen på originalspråket (det er brokker av norsk i Ulysses). Ibsens oversetter, William Archer, sendte Joyces anmeldelse av Når vi døde vågner til Ibsen, og svaret fra Ibsen lød: «Jeg har også læst -- eller stavet mig igennem en anmeldelse av Mr. James Joyce i ’Fortnightly Review’, som er meget velvillig og som jeg ret skulde have lyst til at takke forfatteren for dersom jeg blot var sproget mægtig.» Archer skrev dette av i et brev til Joyce, og fikk følgende svar: «Jeg er en ung irlender, atten år gammel, og Ibsens ord skal jeg ta var på i mitt hjerte hele livet.» Senere skrev Joyce et langt brev til Ibsen på norsk.

Men det var faktisk ikke Joyce og Ibsen jeg tenkte på, men Joyce og en annen skiensmann, nemlig Arild Batzer. Ung litterat og politisk aktivist fra Skien, militærnekteren som rømte til Danmark og ble Skiens store sønn i vårt sørlige naboland. Og hele livet har det dreid seg om bøker. Les om Batzer her: http://batzer.dk/VisArtikel.asp?ArtId=210
Hva så med Batzer og Joyce? Jo, det viser seg at Batzer har redigert og utgitt Den foreløbige James Joyce encyklopædi, som nettopp har Brøndums Encyklopædi som forbilde (se posten under). Jeg har nå bestilt denne boken fra et dansk antikvariat. Les om Den foreløbige James Joyce encyklopædi her
http://www.batzer.dk/PrintBog.asp?Bogid=21

Før Batzer gjorde danske av seg, rakk han å gjøre seg bemerket først med en samling gatedikt, utgitt av Folkereisning mot krig i 1968, deretter oversettelser av Rainer Maria Rilkes Brev til en ung dikter (Dreyers kulturbibliotek 1969) og Hans Magnus Enzensbergers Politikk og forbrytelse (Pax 1970).

Ord for dagen


Hele verden kan ikke rummes i en bog, men en bog kan rumme en verden.
Brøndums Encyklopædi

Brøndums Encyklopædi (dansk, 1994), er et høyst utradisjonelt leksikon. De 209 bidragsyterne fikk, så vidt jeg vet, lov til å skrive om akkurat hva de ville og utforme det på sin måte. Resultatet ble like mye en litterær antologi som et oppslagsverk. De rene faktaopplysningene glimrer stort sett med sitt fravær, men hva er fakta? Et vakrere, mer poetisk og mer underholdende oppslagsverk skal man lete lenge etter. En smakebit finnes her, på den danske forfatteren Carsten René Nielsens hjemmeside:

Dagens Storm P.


Det bedste, jeg ved, er at ta'e en god Bog og lægge sig paa Divanen og faa en ordentlig Lur!

23. november 2006

Litteraturfestivalen på Lillehammer

Litteraturfestivalen på Lillehammer
har fått ny nettside:

http://www.litteraturfestival.no/

Aktuell sak på Dagbladet.no i dag:
http://www.dagbladet.no/kultur/2006/11/23/483877.html

Til nye lesere


Nei, denne bloggen handler ikke først og fremst om bestselgerlister og den litteraturen du møter i bokklubbreklamer og mediene, skjønt ingenting som har med bøker og litteratur å gjøre skal være denne blogg fremmed (heller ikke temaer som hage og film, for avvekslingens skyld). Den røde tråden (hvis man kan kalle det dét), er imidlertid mine streiftog i egne bokhyller. Akkurat nå er det James Joyce og andre irer som dominerer, fordi jeg har tenkt å lese Ulysses igjen (hele, denne gangen) og dele denne leseropplevelsen med andre. Dette er en blogg om gleden ved bøkene og litteraturen, om å samle, om å lese, om å skrive. Og ikke minst gleden over sitater, blant annet et daglig Storm P.-sitat. Det siste avspeiler også et annet aspekt ved bloggen, nemlig bloggerens ”inter-skandinavisme”. Jeg har bodd i Danmark, har familie i Sverige, ferdes stadig i begge land og oversetter fra svensk og dansk. Og jeg mener at skandinaver ikke bare som en selvfølge bør forstå hverandres språk, men også kjenne hverandres kultur.

"En forfatter med stor F, med genuin sans for komikk" (Joyce)

Omslaget til den norske utgaven, 1998. Mannen på bildet er Flann O'Brien (Brian O'Nolan) selv.

Bjørn Tysdahl (se innlegget «Om Joyces betydning») nevner den irske forfatteren Flann O’Briens At Swim-Two-Birds som en av de mest kjente romanene som mest eksplisitt bruker Joyces teknikker. Utmerket norsk oversettelse ved Bjørn Hermann. På Svøm-to-fugler, kom i 1998, med etterord av Robert Ferguson. En boksamling er ikke velassortert uten denne boka i avdelingen for irsk litteratur. Den er sær så det holder, og jeg må innrømme at jeg foreløpig bare har bladd i den, men den er en av de leseopplevelsene som venter.

Mer om O'Brien:
http://www.necessaryprose.com/obrien.html
http://en.wikipedia.org/wiki/Flann_O%27Brien

Innledningen på boka:


«Etter å ha plassert tilstrekkelig brød i munnen til tre minutters tygging, inndro jeg mine sansers oppfattelsesevne og trakk meg tilbake til mitt sinns avsondrethet, mens øynene og ansiktet anla et tomt og åndsfraværende uttrykk. Jeg reflekterte over emnet for mine litterære fritidsaktiviteter. Én begynnelse og én slutt på en bok var noe jeg ikke kunne akseptere. En god bok kan ha tre fullstendig forskjellige åpninger som bare er relatert til hverandre i forfatterens forutviten, eller for den saks skyld hundre ganger så mange slutter.»

Dagens Storm P.


Naar der bliver Tale om Forstaaelse af Kunst, maa der være noget i Vejen med en af Delene.

Gjesp ...

Jag är inte den som sätter mig ner och läser en bok. Knappast -- fast det har hänt, kanske en gång -- jag menar på en dag -- gärna på nätter också, men då somnar man i stället, det är problemet.

Kong Carl XVI Gustaf av Sverige
Intervju i Kulturradion 6. juni 2005

22. november 2006

Dagens Storm P.


Jeg har tit tænkt paa at skrive en Bog - nu tænker jeg paa det igen!

Ord for dagen


Det finnes ingen bøker i verden som alle må lese, men bare bøker som bestemte mennesker må lese til en bestemt tid på et bestemt sted under bestemte omstendigheter i en bestemt periode i det menneskets liv.
Lin Yutang
i Smilende livskunst

"Skandinaviens mest fornøielige humorist"


Les hva Edvard Munch mente om Storm P.!

Om Joyces betydning



Hva Tysdahl sier om Joyces betydning:

"Joyces betydning for senere diktere har vært og er stor, men den er mer generell enn spesifikk. Ulysses og i enda høyere grad Finnegans Wake er så spesielle at de ikke har fristet mange diktere til nære etterligninger. Det er interessant å merke seg at en av de kjente romanene som mest eksplisitt bruker Joyces teknikker, irlenderen Flann O’Briens (1911-66) festlige At Swim-Two-Birds, markerer både nærhet og avstand ved at store deler av den er en parodi på Ulysses. Å ha Joyce på altfor nært hold kan bli lammende for en dikter. Det forsto Joyces venn Samuel Beckett. Joyce var en inspirasjon for ham i det å prøve ut nye teknikker og temaer i fortellinger og skuespill, men Beckett holdt avstand. Han skapte i utpreget grad sin egen form og sitt eget dikteriske univers.
Den mer generelle betydningen Joyce har fått, må sees i sammenheng med det litteraturhistoriske faktum at han var en toneangivende modernist. Det var nettopp ved å lese Joyce at svært mange av de yngre diktere i mellomkrigstiden sugde til seg nye ideer -- ideer som de til dels kunne finne hos andre diktere, men som var særlig iøynefallende og minneverdige hos Joyce. En generell vilje til å eksperimentere; personskildring ved hjelp av indre monolog; avvik fra tradisjonell kronologi i fortellinger, for eksempel ved at handlingen er konsentrert om et kort tidsrom; ingen enhetlig og umiddelbart troverdig fortellerskikkelse; en avslutning som stiller spørsmål mer enn den svarer -- slike karakteristiske trekk ved modernismen er fortsatt levende i dagens litteratur. Leken med ord i Finnegans Wake har naturligvis interessert poeter like mye som romanforfattere. Jan Erik Volds (f. 1939) praktfulle lille dikt «Kulturuke» er ingen etterligning av Joyce, men det vitner om en frihet overfor ordbøkene som Joyce har bidratt til å skape."

Fra Bjørn Tysdahl: James Joyce, liv og diktning. Cappelen 2003

21. november 2006

Et av de store mesterverker i europeisk komisk litteratur


Siden jeg selv befatter meg en del med humor, synes jeg selvfølgelig det er interessant at Ulysses er en så morsom bok som den er. Men jeg synes også det er viktig å understreke akkurat dette poenget med tanke på alle dem som enten tror at Ulysses er fryktelig tung og vanskelig og/eller en slags intellektuell eliteøvelse. La oss se hva Joyces norske biograf, Bjørn Tysdahl, sier om akkurat dette:

«Hva slags bok var det Joyce hadde arbeidet med i alle disse årene, og som lå på bordet den 2. februar 1922? Et bestemt svar er et godt utgangspunkt for lesningen: Ulysses er en uhøytidelig bok som søker uhøytidelige lesere. Den er et oppkomme av anekdoter, vitser, populære sanger, gode replikker og skarpe inntrykk av alminnelig, ofte komisk, hverdagsliv. I fortellerteknikken dominerer det uventede, rare og lekne. Denne muntre siden ved romanen var ikke det som først slo meg da jeg begynte å kikke i den. Jeg har sett alvorlige litteraturhistorikeres omtale av et ruvende storverk i moderne litteratur, og leste boken med en ung students altfor store respekt for slike vurderinger. Det tok tid før jeg fikk øynene ordentlig opp for smilet og latteren vi møter fra side til side. Det hadde sikkert hjulpet hvis jeg fra først av hadde visst at forfatteren selv insisterte på at dette var et verk i den komiske genren.»

I så måte har denne leser et fortrinn fremfor Tysdahl (uten sammenligning for øvrig); jeg har alltid vært klar over og opptatt av nettopp denne siden ved Ulysses, og leser den ikke minst med denne siden for øye.

Et annet aspekt kan nevnes før jeg går i gang med den. Ulysses handler også om frigjøring, for Joyces vedkommende særlig fra det Irland han hatet og elsket. Som kjent bodde han og hans kone utenlands hele sitt voksne liv. Ikke minst var Joyce kritisk til den katolske kirke. Det er derfor et paradoks at jeg, som troende katolikk fra et høyst ikke-katolsk land, nå skal lese en bok av en ikke-troende katolikk fra et meget katolsk land. Fordelen med dette er at jeg kan ta en del referanser som andre norske lesere ikke vil oppfatte, fordi de ikke kjenner hverken messen spesielt eller den katolske begrepsverden generelt. (Nå skal jeg ikke gjøre religion til et større poeng her enn jeg allerede har gjort, men jeg kan ikke la være å bemerke i parentes at Norge har vært et katolsk land lenger enn det har vært protestantisk. Det er nemlig så mange som ikke er klar over akkurat det.)

Dagens Storm P.


Man har det nemt nu til Dags, i Oldtiden maatte man være Stenhugger, inden man blev Journalist.

Det var den gang, 1944

20. november 2006

Fordelen med å kunne alfabetet


"Jeg tenker ofte over hvor mye lettere mitt liv ville ha vært og hvor mye tid jeg ville ha spart hvis jeg hadde kunnet alfabetet. Jeg vet aldri hvor I og J skal være uten å si G, H først. Jeg vet ikke om P kommer før eller etter R, og hvor T er plassert, har det meg til denne dag vært umulig å få inn i hodet."
William Somerset Maugham (etter eget utsagn "verdens fremste annenrangs forfatter").

Ord for dagen


Å være forfatter vil si å ha 3 % talent for å skrive og 97 % talent for ikke å la seg distrahere av internett.

Ukjent

Dagens Storm P.


Højt at flyve -- meget Benzin, som det gamle Ordsprog siger.
Det var den gang, 1944

19. november 2006

Apropos Joyce


De unge voksne som sitter med James Joyce, har ofte lest Egner, Hardy-guttene og Morgan Kane først.
Jan Kjærstad
i Aftenposten 5. februar 2006

En introduksjon til Ulysses


Om Ulysses sier nettutgaven av Store Norske Leksikon:
”Ulysses [julisi:z el. ju:lisi:z], roman av James Joyce, et av de sentrale verker i 1900-tallets litteratur og et høydepunkt i den litterære modernisme. Den utkom i Paris i 1922, men ble først utgitt i USA og Storbritannia etter at påtalemyndighetene ikke lenger fikk rettens medhold i at den var utuktig (hhv. 1933 og 1936). I norsk oversettelse ved Olav Angell 1992. Den lange romanen skildrer et broget liv i i Dublin gjennom en alminnelig dag, 16. juni 1904, og følger to hovedpersoner, en ung student og en middelaldrende jødisk annonseakkvisitør, på deres forflytninger rundt om i byen, mens den gir høyst intime innblikk i deres atferd og tankeliv. Joyce benytter seg av varierende og ukonvensjonelle stilarter. Ikke minst er romanen blitt berømt for forsøkene på å gjengi personenes bevissthetsstrøm, stream of consciousness, særlig dristig og besnærende i den avsluttende sekvensen til den eldre hovedpersonens frodige hustru, Molly Bloom. Tittelen henspiller på en skjult parallellitet med Homers Odysseen.”

Etter min mening er Ulysses ikke bare et sentralt verk i 1900-tallets litteratur og et høydepunkt i den litterære modernisme, men selve utgangspunktet for den. All moderne litteratur står i gjeld til Ulysses.

Det er derfor ikke noe rart at det knapt finnes en roman som det er skrevet så mye om som Ulysses. Fordi Ulysses er en så spesiell bok som den er, synes jeg det er greit å vite litt om den, samtidig som jeg er bevisst på at jeg skal lese den for min egen opplevelses skyld, ikke som en intellektuell øvelse.

Av alt som er skrevet om Ulysses, synes jeg Olof Lagerkrantz’ Om James Joyces Ulysses (norsk utgave Bokvennen Forlag 1992) er en tilgjengelig og god innføring. La oss først ta en liten introduksjon til Lagerkrantz’ bok, i form av baksideteksten på den norske
utgaven:
"Olof Lagerkrantz legger her frem resultatet av flere års daglig lesning av dette århundrets mest omtalte roman -- James Joyces Ulysses. Han har funnet veiledning og inspirasjon fra den fantastiske og mangslungne Joyce-forskningen og har hatt tilgang til den intime brevvekslingen mellom Joyce og Nora fra deres første eksilår som kaster et nytt og forklarende lys over romanens heltinne Molly Bloom. Men først og fremst er boken et forsøk på å lese romanen slik at den blir tilgjengelig for alle. I et klart og enkelt språk presenterer og analyserer Lagerkrantz romanens sentrale skikkelser -- Leopold Bloom og Stephen Dedalus -- og diskuterer de allmenngyldige mytiske, politiske, moralske og menneskelig spørsmål som Joyces bok tar opp. Lagerkrantz karakteriserer Ulysses som et viktig innlegg i vårt århundredes sammfunnsdebatt, samtidig som han opplever den som et menneskelig drama om frigjøring gjennomsyret av Joyces irske og språklige humor: ”For Joyce var kunsten sannhet, og som sannhet opplever jeg romanen.»"

La oss så se litt på Lagerkrantz introduksjon til Ulysses (parentesene er mine):

"James Joyces roman Ulysses utspiller seg en sommerdag i Dublin. Når boken starter, er klokken åtte om morgenen den 16. juni 1904 (i Dublin og blant Joyce-interesserte verden over nå årlig feiret som Bloomsday). Stephen Dedalus, 22, (hovedpersonen i Joyces foregående bok, Portrett av kunstneren som ung mann, og dermed et bindeledd mellom de to bøkene) er våknet i det gamle forsvarstårnet der han tilfeldigvis bor og står lent mot brystvernet og ser dystert ut over det ”snørrgrønne havet” (også karakterisert som det ”pungkrympende havet”). På samme tid pusler annonseagenten Leopold Bloom, 38, fornøyd i sitt kjøkken i Eccles Street 7. Den første tanken som Joyce utruster ham med er stekt nyre til frokost. En trapp opp sover hans kone Molly, 34, i ektesengen, der hun i løpet av dagen vil motta en elsker.
Det er torsdag med vakkert vær og seilende skyer. Det kommer en liten regnskur ved ellevetiden og utpå kvelden blir det tordenvær. Etter atten kapitler og nær åtte hundre tettrykte sider, er handlingen avsluttet mellom tre og fire på morgenkvisten fredag. Da skinner stjernene klart, og Molly er tilbake i sengen som hun bare har forlatt et par korte stunder. Der sover også Bloom etter en dag som ytre sett ikke har inneholdt noen sensasjoner. Han har badet i et offentlig bad, vandret i Dublins gater, deltatt i vennen Paddy Dignams begravelse, arbeidet med en annonse for Keyes te- og vinhandel, besøkt flere kroer (hvorfor kaller ikke den norske oversetteren det ”pub” eller ”vertshus”?), innledet en grov øyeflørt med en ukjent dame på stranden, sneket seg inn på en barselstue og derfra havnet i et bordell og i en kro for vognkjørere, for til slutt å returnere til sitt kjøkken sent på natten. Det bør vel allerede nå nevnes at de etablissementer som Bloom besøker, ikke må forlede leseren til forhastede konklusjoner. Han rørte ingen av kvinnene på bordellet og drakk svært lite i kroene. Stephen Dedalus derimot, som forlot tårnet for godt allerede om morgenen, benyttet størstedelen av dagen til drukkenskap. Hvor han fant seg et sted å sove, vet ingen. Han ble med Bloom hjem til kjøkkenet, men avslo invitasjonen om å bli værende over natten og forsvant i stedet under stjernene.
Jeg skulle ønske at jeg som innledning til denne boken kunne by leseren en kortfattet redegjørelse for romanens handling. Det er imidlertid vanskelig, nesten umulig. Valery Larbaud (riktig stavemåte av fornavnet er Valéry), den franske kritikeren og forfatter, har uttalt at Ulysses er som nattens stjernehimmel. Jo lenger man stirrer opp i den, desto flere stjerner trer frem. En roman med like tett og ladet tekst finnes ikke. På den måten ligner den mer på et dikt enn en fortelling. Hvor sakte og konsentrert man enn leser, er det mye som går hus forbi. Larbauds sammenligning med stjernehimmelen er holdbar også ved det at det er vanskelig å se et system og følge et spor.
Et annet bilde er kanskje klarere. Boken består av atten kapitler og man kan si at de representerer like mange malerier opphengt i en sal. Hvert maleri har sin handling og sine psykologiske og tekniske særtrekk. Tilskueren/leseren vandrer gjennom salen og oppfatter at maleriene hører sammen. Det står nummer over dem, og handlingslinjene kan skimtes. Men det han fremfor alt ser er at hvert maleri er en enhet for seg, et drama -- det er det som jeg skal forsøke å vise -- om frigjøring. Skal han redegjøre for det som finnes i salen, må han redegjøre for hvert maleri for seg.

Det er tre hovedpersoner, som nettopp er nevnt. Ingen av dem forekommer likevel i alle kapitlene, og ingen av dem kan sies å være romanens sentrale skikkelse på samme måte som Don Quijote i Cervantes roman eller Voltaires Candide er det. De tre første kapitlene, der Blooms navn ikke nevnes, domineres av Stephen Dedalus, som i de følgende nøyer seg med sjeldne, men glitrende gjesteopptredener. I de femten kapitlene der Bloom er med, har han ytterst ubetydelige biroller i fire og står sånn noenlunde midt på scenen bare i syv. Molly får vi bare se korte glimt av i de første sytten kapitlene. Først i avslutningskapitlet trer hun frem i helfigur i en lang indre monolog, hvor erotiske nakenhet skapte slik strid og sensasjon en gang. Rundt disse beveger seg, prater, drikker og synger en hel rekk dublinere."

En god begynnelse er ikke alltid halvt fullendt



Jeg har begynt på Ulysses de siste 25 årene.

Joe Queenan

Dagens Storm P.


En bok er en bok, flere bøker er en boksamling, altfor mange bøker er et bibliotek.

18. november 2006

Fra en boksamlers liv

Interiør fra heimen





Så godt som alle bøkene jeg skriver om og avbilder i denne bloggen, er fra min egen boksamling. Siden jeg har samlet på bøker hele livet, og lever av og med bøker, er den ganske omfattende. Men jeg er hverken bibliofil eller feinschmecker, så det er snakk om et bruksbibliotek, et høyst personlig bibliotek som gjenspeiler min litterære smak og mine arbeidsområder - og samlemani. I den grad jeg samler bevisst, er det gjerne snakk om enkelte forfatterskap, enkelte fagområder, samt at jeg generelt prøver å ha så mange hovedverk og andre sentrale verk som mulig.
Har du lest alle disse bøkene? er det noen som spør. Selvfølgelig har jeg ikke det. Det er mange grunner til å anskaffe en bok. Samlemanien i seg selv kan være én. Men jeg anskaffer jo stort sett bøker på grunn av innholdet, dvs. nettopp for å lese dem, eller for å slå opp i dem. Jeg har for eksempel noen hyllemeter med ordbøker og andre oppslagsverk. Det er jo ikke bøker man leser i den forstand. Og noen ganger anskaffer jeg bøker bare for å ha en forfatter mest mulig komplett. Men til grunn for det hele ligger lesegleden. En særegen opplevelse er forresten å gå på oppdagelsesferd i egne hyller, kanskje plukke frem en bok jeg kjøpte for tyve år siden, og så oppdage at nå, nå er tidspunktet inne for å lese den. Hva med bokhyller? Har jeg hylleplass nok? Overhodet ikke. En boksamler som lar seg stoppe av praktiske detaljer som bokhylleplass, er ikke virkelig glad i bøker.

Sitater hver dag hele året

Svante Nordins Förlåt jag blott citerar (2001) er, så vidt jeg vet, den eneste fagboken, i hvert fall på skandinavisk, om sitater og det å sitere. Nordin er professor i idé- og lärdomshistoria ved universitetet i Lund.

"Sitater hver dag hele året" sier Joyce i kap. 11 i Ulysses. Nei, jeg gjengir ikke det bare for å vise at jeg faktisk har lest store deler av Ulysses, bare for å gjøre oppmerksom på at det er mange sitater i denne bloggen. Mange mennesker liker sitater. Selv er jeg så glad i sitater at jeg aldri kan lese en bok uten å ha blyanten klar, men jeg har lagd en del sitatbøker og har stadig noen under arbeid, så sitatjegeren i meg er alltid på vakt. Det er altså ikke tilfeldig at jeg gjengir så mange sitater her i bloggen. Hver dag minst et nytt sitat. De fleste er selvsagt hentet fra og knyttet til litteratur, bortsett fra Storm P.-sitatene og filmsitatene.

Dagens Storm P.


Der er jo gode tider, og onde tider, og heldigvis er der også spisetider.

17. november 2006

Ord for dagen


I likhet med stor musikk, som man kan høre på om og om igjen i det uendelige, er også de store romanene laget for å bli lest flere ganger.

Milan Kundera i Forrådte testamenter

Dagens Storm P.


Hvad Stjernehimlen angaar, er Hennesy og Martell stærkt synlige ved Mørkets Frembrud.
Det var den gang, 1944

16. november 2006

Mer om Ulysses

Omslaget til førsteutgaven 1922
(nei, denne er nok ikke fra mitt eget bibliotek)

Tor Edvin Dahls uttalelse om Ulysses forteller meg to ting -- at det som er en skjellsettende litterær opplevelse for én kan være noe helt annet for en annen. Ikke akkurat en ny og revolusjonerende innsikt, men likevel. Det andre Dahl forteller meg, er at han faktisk har lest Ulysses. Vi får tro ham på det. Det er ellers all grunn til å være skeptisk overfor folk som hevder å ha lest Ulysses. Jeg vil våge å påstå at det ikke er mange som har det. Mange har lest i den, ja vel, større eller mindre partier (jeg hører selv til dem), men ytterst få har lest den, virkelig lest den, fra perm til perm. Den er lang, for det første, og i store partier nærmest uleselig, etter vanlige begreper. Det er en bragd å lese Ulysses, noe i retning av en litterær Besseggen-vandring.
Jeg hører til dem som mener at man bare skal lese av lyst. Men akkurat som man kan bestemme seg for å vandre Besseggen rett og slett bare fordi man har lyst til å ha gjort det (for eksempel for å oppnå den gode, tilfredse følelsen etterpå, i tillegg til selve opplevelsen, naturligvis), kan man også bestemme seg for å lese Ulysses av samme grunn. Og man må nødvendigvis ha lest den for å kunne diskutere den med en viss autoritet.
Med alt dette snakket rundt Ulysses bidrar jeg kanskje til det jeg vil kalle mystifiseringen av den. Det er ikke meningen. Joyce er høyst tilgjengelig, og mange som gir seg i kast med Ulysses, overraskes nok over hvor folkelig han er.
I innleggene her i bloggen refererer jeg ofte til artikler i Wikipedia. Jeg skal snart komme med et innlegg om Wikipedia og hvorfor dette er et unikt oppslagsverk. Som regel henviser jeg til innlegg i engelske Wikipedia fordi artiklene i norske Wikipedia, i hvert fall de som omhandler britiske og amerikanske forhold, nesten uten unntak er håpløst skrevet, eller rettere sagt ubehjelpelig oversatt. Når det gjelder Ulysses henviser jeg likevel til den norske artikkelen. Jeg har selv vært inne og flikket litt på den, men ikke skyld på meg når det gjelder de forholdene jeg nettopp beklaget meg over. Som en enkel innføring i Ulysses fungerer den.


http://no.wikipedia.org/wiki/Ulysses

Antydningens kunst - eller alternativet til å lese på sengen (dagens filmsitat)


"Vi har en lang natt foran oss, og jeg liker ikke boken jeg har begynt på. Forstår De hva jeg mener?"

Eve Kendall (Eva Marie Saint) til George Kaplan/Roger O. Thornhill (Cary Grant) på nattoget i Hitchcocks Med hjertet i halsen (North by Northwest)

Ord for dagen







Hva er så den sanne lesningens kunst? Svaret er ganske enkelt det at man skal ta en bok og lese når man har lyst. For at lesningen skal bli en fullkommen nytelse, må den følge øyeblikkets innskytelse.

Lin Yutang
Smilende livskunst

Dagens Storm P.


Det, der bærer en gennem Livet -- er Fødderne.
Det var den gang, 1944

15. november 2006

Hagen i dag


Fra den japanske hagen i dag morges.

Mens vi snakker om Ulysses ...


"Ulysses av James Joyce er den mest langdryge og kjedelige boka jeg noensinne har lest. "
Tor Edvin Dahl
i Johan Fr. Grøgaard (red.): Lese for livet. Tolv norske skribenter om kunsten å lese. (1983)

Dagens Storm P.


Man bør være glad, at man er til, selv om man ikke aner, hvad man er til.

Det var den gang, 1944