«En ond bok, en umoralsk bok»

«En ond bok, en umoralsk bok» sa Dag Solstad i en anmeldelse i Dagbladet da romanen Den materielle ekstase av årets nobelprisvinner i litteratur, J.M.G. Le Clézio, kom på norsk. Les saken i Dagbladet HER (om ikke annet så for å se Solstad som ung!) Se også to innlegg nedenfor her i bloggen.

Nobelprisen til Jean-Marie Gustave Le Clézio

Med denne boka er Le Clézio representert i mine hyller. Jeg kjøpte den på mammut i 1974 og husker den som en stor leseopplevelse.




Horace har talt - årets Nobelpris i litteratur går til den franske forfatteren Jean-Marie Gustave Le Clézio. Neppe noe kjent navn for norske lesere flest selv om han regnes som en av de fremste franske forfattere i vår tid - men hva vet vi om fransk litteratur når det kommer til stykket? Han er ikke engang nevnt i norske Wikipedia. Den engelske Wikipedia-artikkelen, som du finner HER, er ikke så omfattende at det gjør noe, den heller, men den er i hvert fall oppdatert med dagens begivenhet!

Årets tildeling står på sett og vis i stil med fjorårets til Doris Lessing. Det virker på meg som om Svenska Akademien har lagt seg på en nostalgisk bølge, og at de nå har satt seg fore å hedre fordums storheter. Skjønt - nå tar jeg litt hardt i. Le Clézio er tross alt bare 68 og sikkert fortsatt going strong for alt hva jeg vet. Det jeg tenker på, er vel at fransk litteratur ikke har den samme posisjonen i verdenssammenheng i dag som for en del tiår siden. Man kan mene hva man vil om årets tildeling - og mye kommer som vanlig sikkert til å bli ment, men en ting skal Svenska Akademien ha - de lefler ikke med trender og "politisk korrekthet", men setter sin egen suverene dagsorden.




"Det må da sikkert tjene til noe å skrive. Men til hva? Disse små kråketærne som beveger seg framover på egen hånd, nesten på egen hånd, som dekker det hvite papiret, som krasser seg fram over de slette flatene, som trekker opp tankene etter hvert som de beveger seg. De beskjærer. De justerer. De karikerer. Jeg setter stor pris på denne hær av sløyfer og prikker. Noe av meg selv lever i dem. Jeg føler at de bringer meg nærmere virkeligheten, selv om de ikke når det perfekte, selv om de ikke virkelig meddeler noe. Med dem omformes alt til historier, alt beveger seg mot en slutt. Jeg vet ikke når de vil stanse. Det de har å fortelle er sant eller usant, det kommer ut på ett for meg. Det er ikke derfor jeg lytter til dem. Jeg liker dem, og jeg liker å la meg narre av rytmen i den fremadskridende bevegelsen, jeg liker å gi på båten alt håp om en dag å forstå dem."

JMG Le Clézio: Den materielle ekstase, Cappelen 1968. Oversatt av Leif Tufte.
Originalutgave: L'exstase matérielle, Éditions Gallimard 1967.