Noen kjenner seg sikkert igjen

Vektig litteratur

Utsagnet medfører ikke riktighet, for jeg driver adskillig "workout" i form av strabasiøse skogsturer og hagearbeid. Men av og til leser jeg faktisk så tunge bøker at jeg får vondt i armene av det, som nå, når jeg leser Röda rummet av Strindberg. Den står i en ettbinds samleutgave som jeg tidligere har omtalt i DETTE innlegget. Boka veier 1,3 kilo. Ikke så mye, tenker du kanskje, men jo, det er faktisk mye når man skal ligge i senga og holde den opp foran seg så man kan lese i den. Tenk på at en gjennomsnitts innbundet roman typisk veier 3-400 gram, så har du en sammenligning. 

Se også DETTE innlegget, som også handler om å lese på senga.

 

 

Things that go bump in the night

Dette gamle franske trykket fikk jeg av min hustru meget tidlig i vårt bekjentskap. Hun har heldigvis både humoristisk sans - og sans for meg.


Jeg bor i en stor gammel trevilla, og i et gammelt hus er det selvfølgelig lyder. En av de mest markante lydene her i huset, er et dunk eller smell som gjerne høres en stund etter midnatt. Det kan forekomme året rundt, ikke bare i mørke høstnetter, men like gjerne i lyse sommernetter, som nå. Alltid bare ett dunk - men som sagt ganske markant og tydelig. Det opptrer med ujevne mellomrom, i perioder flere netter etter hverandre, for så å bli borte i dager eller uker. Men så, plutselig en natt, kommer det igjen. Dunk.

Forklaringen er enkel og banal: Det er jeg som leser på senga, og som sovner fra boka og mister den på gulvet. Akkurat nå leser jeg en ganske tung bok. Dunk.