Ubehaget ved Hamsun

Fredag 18. august hadde Jørgen Haugan en kronikk i Aftenposten hvor han hevdet at feiringen av Hamsun ikke handler om Knut Hamsun, men om Gyldendal og nasjonsbyggende interesser. Haugan sier blant annet: «I hele etterkrigstiden har man villet redde Hamsun ved å hevde at hans nazisme var bedre enn andres, fordi han ikke var antisemitt, men en såkalt ’god’ nazist. Dette har vært en hovedhjørnestein i den apologetiske (bortforklarende) forskning, og gjentas i Kolloens verk.» Det er selvsagt Kolloens Hamsun-biografi Haugan her sikter til. Hele Haugans kronikk står å lese HER.

Jørgen Haugan er forfatter, dr.philos og norsklektor ved Københavns universitet. Han utga i 2004 boken Solgudens fall. Knut Hamsun - en litterær biografi, som er en mye bedre bok om Hamsuns forfatterskap enn Kolloens biografi, som den dessverre har havnet i skyggen av. Haugans bok kan meget sterkt anbefales for den som er interessert i mannen og verket, og ikke i mannen og hans privatliv. Da jeg i sin tid skulle finne ut om Hamsun og påvirkningen fra Dostojevskij i forbindelse med lesingen av Sult, var det for eksempel ingenting å hente hos Kolloen, mens Haugan gjorde meg atskillig klokere. (Sult har som kjent visse iøynefallende likhetstrekk med Forbrytelse og straff.)

Kolloens svar på Haugans kronikk finnes HER. Kolloen står på sitt, nemlig at Hamsun helt opplagt var nazist, men at det ikke er funnet dokumentasjon på at han var antisemittist, det vil si jødehater.

Til dette svarer Haugan HER at man ikke kan være nazist uten å være antisemittist. Hans konklusjon er klar: Kolloens «mekaniske og historieløse opptelling av plusser og minuser - med den programmerte konklusjon: flertydighet - [blir] å betrakte som ren apologi, bortforklaring.»

Georg Johannesen delte tydeligvis Haugans syn:

«Folk som liker Knut Hamsuns skrivemåte, liker Knut Hamsuns tenkemåte.»
Vagant, 2005

«Den norske rehabiliteringen av Hamsun er et forsøk på å skape en nazisme med et menneskelig ansikt.»
Dagbladet, 1995

Jeg er tilbøyelig til å gi Haugan rett, hans argumentasjon virker ugjendrivelig på meg. Han har i hvert fall brakt Kolloen til taushet virker det som. Uansett - et meget stort ubehag knytter seg til Knut Hamsun. Det er i hvert fall ikke til å komme bort fra.

PS Haugenbok har nå Solgudens fall innbundet til kun kr. 198. Den finner du HER.

Hamsun-biografi for de litterært interesserte

Jeg har tidligere, i forbindelse med at jeg leste Raskolnikov og Sult, og reagerte på likhetene mellom dem, nevnt boka Solgudens Fall. Knut Hamsun - en litterær biografi av Jørgen Haugan. Den kan meget sterkt anbefales for alle som er interessert i Hamsun, og den fås nå sterkt nedsatt hos Haugenbok. Dessverre har den, meget utfortjent, kommet i skyggen av Kolloens Hamsun-biografi, men for oss som foretrekker bøker fremfor Se&Hør, er Haugans bok det opplagte valget.
Forfatteren (som er norsklektor og forsker ved universitetet i København) sier i forordet:
«Dette er en litterær biografi om Knut Hamsun. Her er ingen avsløringer av hemmelige dagbøker, klausulerte brev eller uekte barn, kort sagt ingen spektakulær biografiske nyheter. Jeg tilrettelegger et materiale som for mange er kjent på forhånd. Det nye er måten jeg gjør det på. En hver tilretteleggelse er en fortolkning; det er vilkåret for alle biografier. Den objektive sannhet om et menneske finnes ikke. I en biografi vil derfor fortelleren være like viktig som det fortalte.»

For å ta de to siste setningene i dette sitatet først, og apropos biografier generelt: Haugan sier her noe som Stephen J. Walton også er inne på i sin bok om biografisjangeren, Skaff deg eit liv! «Ein kan kort sagt gjere kva ein vil, så lenge ein syner fram biografien som biografens tekst, og ikkje som ei direkte attgiving av eit liv vi uansett berre har minimal kunnskap om.»
Jeg synes dette er noen viktige poenger, som i hvert fall kommer til å gjøre meg mer bevisst når jeg leser biografier heretter: Den objektive sannheten om et menneske finnes ikke, egentlig kan vi ikke vite stort om et annet menneske (de fleste mennesker kjenner jo knapt seg selv), og det er viktig å være klar over at en biografi først og fremst er biografens tekst; en tilrettelegging og en fortolkning.

Haugan tar for seg Hamsuns forhold til Dostojevskij, og ikke minst Sult i forhold til Raskolnikov, mye grundigere enn jeg fikk med meg da jeg lånte boka på biblioteket i sin tid. Det skal jeg komme tilbake til. Akkurat nå var hensikten bare å anbefale denne boka.

Hamsun og Tyskland

Da Hamsun vendte hjem fra det siste Amerika-oppholdet, var han frustrert og svært kritisk til Amerika. Han ble også negativt innstilt til Storbritannia på grunn av imperialismen og ikke minst boerkrigen. Derimot fikk Hamsun tidlig et positivt forhold til Tyskland. Jørgen Haugan skriver i Solgudens fall (se også innlegget nedenfor):

«I Paris ble Hamsun presentert for den danske maleren Willy Gretor, som brakte ham i kontakt med den tyske playboyen og millionæren Albert Langen fra München. Han hadde kunstneriske ambisjoner og ville arbeide med litteratur. Albert Langen falt for Hamsun og ble en av hans største mesener. Sammen med Gretor opprettet han Albert Langen, Buch und Kunst Verlag, først og fremst for å kunne utgi Hamsuns Mysterier.
Senere ble Albert Langen gift med en datter av Bjørnstjerne Bjørnson, hvilket ytterligere forsterket den norsk-tyske kulturaksen. Albert Langen fikk det samme patriarkalske mesenforholdet til Hamsun som Frederik Hegel [dir. for danske Gyldendal] hadde hatt til blant andre Henrik Ibsen. Ikke bare oppnådde Hamsun nærmest ubegrenset kreditt hos sin tyske forlegger, hans bøker var samtidig sikret et europeisk marked. De tyske royalty-inntektene ble grunnlaget for Hamsuns økonomi. Selv etter Albert Langens død i 1909 fortsatte Hamsuns hjertelige forhold til forlaget. Som en av få nordiske forfattere oppnådde han å komme ut i Samlede verker (14 bind) på tysk i 1928.
Det er Hamsuns tyske forlag som direkte understøtter ham under skapelsen av Pan - og de bøkene som fulgte. Hamsuns europeiske berømmelse er følgelig grunnlagt i Tyskland, noe Hamsun aldri glemte.»

Neppe en fullstendig og dyptloddende forklaring på Hamsuns nazisme, men viktige momenter.

Hamsun og Dostojevskij

Da jeg leste Sult og Raskolnikov tidligere i år, ble jeg slått av likhetene, likheter som ikke kunne være tilfeldige. Som for eksempel disse:



«Det var i begynnelsen av juli og ualminnelig varmt i været. Utpå ettermiddagen forlot en ung mann sin hybel i en av de store leiegårdene i S-gaten og gikk langsomt og nølende nedover gaten mot K-broen.
Han hadde heldigvis unngått å møte vertinnen i trappen. Hans hybel lå helt oppe under taket av et høyt femetasjes hus og lignet mer et skap enn et værelse. Vertinnen, som han leide dette kottet med pensjon av, bodde i etasjen under i en egen leilighet. Hver gang han skulle ned på gaten, måtte han forbi kjøkkendøren hennes, som nesten alltid sto på vid vegg. Og hver gang den unge mannen gikk forbi den, hadde han en pinlig følelse av angst som han skammet seg over og som fikk ham til å rynke pannen. Han skyldte vertinnen en masse penger og var redd for å møte henne.»
(Raskolnikov)

«Jeg gled meget stille nedover trapperne for ikke å vække min værtindes opmærksomhet; det var gåt et par dager siden min husleie forfaldt og jeg hadde ikke noget å betale med nu mere.»
(Sult)



«Han var så dårlig kledd at selv mange som var vant til den slags, ville ha skammet seg over å vise seg på gaten i dagslys med slike filler på kroppen.»
(Raskolnikov)

«Det værste av alt var at mine klær var begyndt å bli så dårlige at jeg ikke længer kunde fremstille mig til en plass som et skikkelig menneske.»
(Sult)



«Men i det samme ble han seg bevisst at hans tanker begynte å gå i surr for ham og at han var meget svak: han hadde nesten ikke smakt en matbit på to døgn.»
(Raskolnikov)

«Jeg fandt mig en bænk for mig selv og begyndte å gnage grådig av min niste. Det gjorde mig godt; det var længe siden jeg hadde fåt et så rundelig måltid og jeg følte litt efter litt den samme mætte ro i mig som en føler efter en lang gråt.»
(Sult)



Dette gjorde meg nysgjerrig, så jeg begynte å sjekke litt rundt Hamsun og Dostojevskij. Kolloens Hamsun-biografi var til ingen hjelp, trolig fordi dette er en person-biografi og ikke en forfatter-biografi. Derimot fant jeg en bok som heter Solgudens fall. Knut Hamsun - en litterær biografi, av Jørgen Haugan, norsklektor på universitetet i København, hvis jeg ikke tar feil. Hans bok kom visstnok ut samme år som første bind i Kolloens biografi, men kom helt i skyggen av denne.En omtale av Jørgen Haugans Solgudens fall finner du HER

Mens Kolloen bare nevner i en bisetning av Hamsun ble kjent med Dostojevskij i Amerika, er Haugan atskillig mer spesifikk og forteller at dette skjedde under Hamsuns andre Amerika-opphold, og at det var den svenske journalisten Victor Nilsson, en sentral kontakt for Hamsun i denne perioden, også med tanke på den betydningen Strindberg skulle få for Hamsun, som introduserte ham for Dostojevskij.

At Hamsun ble påvirket av Dostojevskij, finnes det mange belegg for. Med novellen Hazard ble Hamsun sågar beskyldt for direkte plagiat av Dostojevskijs Spilleren. Hovedpersonen i Sult har etter min (og sikkert andres) mening klare likheter med Raskolnikov.