Å åpne et nytt nummer av tidsskriftet Vagant er alltid som å åpne en litterær skattkiste. Tykt og godt (160 sider) og med layout og innhold av høy klasse. Og hvilken sensasjon dukket ikke opp på s. 66 i årets første nummer:
Finnegans Wake oversettes nå til dansk.
Finnegans Wake er jo blitt betraktet som uoversettelig. Det samme gjaldt
Ulysses. Lenge måtte vi nordmenn klare oss med Mogens Boisens danske oversettelse, som til og med ble utgitt på norsk. Etter sigende oversatte Mogens Boisen
Ulysses hele tre ganger. Så fant man etter hvert ut i Norge at den ikke var uoversettelige allikevel (naturlig nok - går det an på ett skandinavisk språk, så går det vel også an på et annet), og Olav Angell begikk en utmerket oversettelse. Jeg snakket med ham i fjor en gang tror jeg det var, og da bekreftet han at
Finnegans Wake var uoversettelig. Jeg husker at jeg tenkte at det var en underlig ting å si av mannen som tross alt hadde oversatt
Ulysses (og kan man i det hele tatt si at noe er uoversettelig?).
Finnegans Wake er jo faktisk oversatt til italiensk, fransk, tysk, katalansk og japansk, kanskje også til andre språk som jeg ikke vet om, og nå blir den altså overatt til dansk. Dermed ser det ut til at historien gjentar seg - at vi nordmenn må forholde oss til dansk hvis vi vil lese
Finnegans Wake i oversettelse, slik vi i sin tid måtte med
Ulysses. Det er jo for dumt, er det ikke? Her burde et av de store forlagene kjenne sin besøkelsestid.
