Om å kjøpe (for mange) bøker

 "Hvis man leser en bok som gjør jævla sterkt inntrykk, gir man jo faen i om forfatteren har skrevet flere bøker. Reisen til nattens ende er den eneste boka av Céline jeg har lest. Sannsynligvis også den eneste boka jeg noensinne kommer til å lese av ham. Da gir jeg jo faen i hvor mange bøker Céline har skrevet, og egentlig gir jeg faen i om han har skrevet sine bøker med antisemittiske trekk."

Dette sier Dag Solstad i Alf van der Hagens bok "Dialoger. Samtaler med ti norske forfattere", som kom i 1993. Med portrettfotografier av Tom Sandberg, forøvrig. 

Solstads ord gikk litt hjem hos meg. De hjalp meg å innse at jeg kjøper for mange bøker. For mange bøker som for meg egentlig er likegyldige. Jeg lar meg forføre av annonser eller rosende anmeldelser. Dette er en bok jeg må ha, tenker jeg da. Uten å stille meg selv spørsmålet om hvorfor.

For noen år siden kjøpte og leste jeg Rachel Cusks "Omriss"-trilogi. Det var en leseopplevelse. Fine greier. Da jeg skulle ha en ny forsyning bøker fra Norge nylig (jeg må benytte anledningen når noen kan bringe dem, det er sinnssykt dyrt å sende noe med posten mellom Norge og Danmark), fant jeg ut at Cusk jo har kommet med tre bøker til på norsk. Og så kjøpte jeg dem. Uten å undersøke hva de egentlig handlet om. En novellesamling og to romaner. Jeg har bladd litt i dem, det var ingenting som fenget. 

Jeg må vokte meg for samler-genet i meg. Noen forfattere er det verd å samle på, å ville ha alt av. For meg gjelder det f.eks. Graham Greene, Samuel Beckett, Virginia Woolf. Jeg har også bøker som handler om disse. Biografier etc. De to førstnevne har jeg nok av, Virginia Woolf har jeg det siste året komlettert med "Bølgene", som jeg til min overraskelse oppdaget at jeg ikke hadde, men også dobbeltbiografien om henne og søsteren Vanessa, tidligere omtalt her i bloggen. Og et par bøker om Bloomsbury-gruppen.Om Vanessas hjem Charleston.

Men jeg må slutte å samle nå. Ikke nødvendigvis slutte å kjøpe bøker, men bli mye mer bevisst på hva jeg kjøper og ikke kjøper. Og lese mer i det jeg har, ikke minst. Som boka jeg siterte fra innledningsvis, som nå også er et morsomt tidsbilde, siden forfatterne er rundt 30 år yngre på bildene, En knapp mannsalder yngre altså. Det synes. Men alle, bortsett fra Kjell Askildsen og Øystein Lønn, som døde henholdsvis i fjor og i år, er fortsatt oppegående og noen også fortsatt produktive. Det er Øyvind Berg, Tor Åge Bringsværd, Gro Dahle, Jon Fosse, Inger Elisabeth Hansen, Dag Solstad, Jan Erik Vold og Einar Økland.

Tenk på hvor du kjøper

Tydelig melding her. Selv handler jeg i prinsippet ikke på Amazon lenger, bare en sjelden gang på Amazon.de når jeg ikke har annet valg (Ikke noe annet valg? Jeg må jammen anstrenge meg litt for å finne en uavhengig tysk nettbokhandel). Litt rart å tenke på - jeg var en av Amazons første norske kunder i sin tid og følte meg som en pioner, at jeg var med på å skape fremtiden. For en måte å handle bøker på! Plutselig lå min nærmeste bokhandel - med kjempeutvalg - i Alaska! Med hver levering fulgte en gave - musematte, drikkebeger etc. Og alltid bokmerker. Det var så nytt og spennende at det var ikke til å tro. Nå blir jeg nesten flau når jeg ser mine tidligere innlegg her i bloggen om Amazon. For en fan jeg var! Dagens status er at jeg altså har hjulpet Jeff Bezos, den drittsekken, til å bli verdens rikeste mann. Jeg så det ikke komme, for å si det sånn.
 

Brukt er bra

 

(oversatt fra Weekendavisen 30. juli 2021)

Oh, hvilke herlige romanromantiske nyheter for papirnostalgikere! En undersøkelse av 2000 voksne englenderes lesevaner viser at to tredjedeler foretrekker papirbøker fremfor digitale bøker. Respondentene svarer at de både liker å kunne bla i bøkene og selve følelsen av å holde en fysisk bok i hendene, og at de setter pris på boken som et fysisk objekt man kan ha stående i hylla etter endt lesing. Undersøkelsen viser også at bøker er den varen som flest har lyst til å kjøpe brukt, dels fordi det er bra for miljøet, dels fordi folk håper å finne et gjenglemt brev eller utklipp mellom sidene.

Som sagt: Oh, hvilke herlige nyheter! Ikke minst for undersøkelsens oppdragsgiver, den engelske ideelle humanitære organisasjonen Oxfam, som tilfeldigvis driver så mange gjenbruksbutikker over hele Storbritannia at organisasjonen er landets største forhandler av antikvariske bøker. Kanskje derfor er konklusjonen også at bruktbøker er populært fordi leserne kan donere boken tilbake til Oxfam hvis de ikke vil beholde den. Papirnostalgi, miljøvennlighet og nødhjelp i en evig rundgang, what’s not to like?

                                                        Interiør fra en Oxfam-butikk.

PS Bookis er en norsk nettbokhandel for kjøp og salg av brukte bøker. Du finner den HER.

Odysseen

Som sagt, så gjort (jfr. innlegget nedenfor). I går tok jeg Odysseen ut av hylla og gjorde meg klar til å lese. Dvs, først leste jeg Wikipedia-artikkelen om Odysseen. Det viser seg at Odysseen finnes i tre oversettelser på norsk, av Garborg, Østbye og Pollestad. Av disse er det vel filologen og skolemannen P. Østbyes oversettelse de fleste har forholdt seg til. Østbye oversatte en lang rekke klassiske verker, HER er Wikipedia-artikkelen om ham. Og det er den jeg har i hylla. Språket er mildt sagt alderdommelig for en nåtidig leser, og jeg skjønte straks hvorfor jeg hittil bare har gjort forsøk på å lese dette verket. Men så hadde jeg i bakhodet (eller bokhodet!) at det fantes en nyere oversettelse, og ganske riktig, det er Kjell Aril Pollestads Sangen om Odyssevs. Pollestad er katolsk prest, medlem av dominikanerordenen, og kjent for sin språkbegavelse og filologiske kunnskaper. HER er WIkipedia-artikkelen om ham.
Pollestad har gjort det grepet at han har gått bort fra den klassiske verseformen og fortalt historien på moderne prosa. Dette grepet drøftes i DENNE anmeldelsen i Dagbladet. Ifølge anmelderen taper denne oversettelsen i poesi det den vinner i lettlesthet.
Jeg tror dette med lettlesthet, altså at teksten er tilgjengelig, at jeg slipper å tenke over hver setning for å finne ut hva som står der (for å overdrive litt), blir avgjørende for meg. I hvert fall kommer jeg til å anskaffe Pollestads versjon før jeg går videre.Den er nå bestilt fra Adlibris, min foretrukne bokhandel på nett. Fine priser, rask forsendelse og stort utvalg (norsk, svensk, dansk). Pris for innbundet utgave portofritt tilsendt: kr. 324. Fra Arks nettbokhandel eller Ark butikk ville den kostet kr. 379.

Helt enig

Litterær humor på en lørdag

Det hender jo at man kjøper litt mer enn man hadde tenkt ... :-)

Om å kjøpe bøker

Disse og én til kunne skaffes fra egne hyller





Er det en lykke å kjøpe bøker? (se innlegget nedenfor). Tja, jeg vet ikke. Jeg kan ikke si at jeg generelt får noe kick av å kjøpe ting, jeg blir snarere litt nervøs hver gang jeg bruker penger på noe. Men ifølge regnskapsføreren min kjøper jeg bøker for cirka tredve tusen i året, så det blir jo en del, selv om aviser og tidsskrifter så vidt jeg vet også er inkludert i dette tallet.

Om jeg kanskje ikke er helt enig i påstanden om at det er en lykke å kjøpe bøker, mener jeg i hvert fall at det er en lykke å eie dem. Og jeg har mange, flere enn jeg har bokhylleplass til, og etter hvert også flere enn jeg har oversikt over. Dette medfører at jeg ikke alltid finner bøker, og at jeg av og til kjøper bøker jeg har fra før. Mangelen på orden og oversikt plager meg litt. I ni av ti tilfeller kan jeg gå rett til riktig hylle eller bunke, men det hender også at jeg må foreta langvarige leteaksjoner. Irriterende når man bare skal slå opp noe i en bok. Det verste er at jeg egentlig ikke har mer ledig veggplass å etablere nye bokhyller på. Man skal jo tross alt ha litt andre ting på veggene enn bøker. Løsningen blir antagelig å etablere et magasin på loftet. Problemet er bare at da må jeg først tømme de bokhyllene jeg har der, for jeg har nemlig en masse hyller og bøker der fra før. De er imidlertid fylt av skrot, dvs alskens verdiløse bøker, «bunnfall» fra den gangen jeg drev antikvariat. Ruklet må altså ut før mer lødige bøker kan komme inn. Et stort prosjekt. Men en fin oppbevaringsplass er det. Riktig nok er loftet iskaldt om vinteren, men det er tørt. De bøkene som står der nå, har i hvert fall klart seg fint i mange år.

En ting er sikkert: Hylleplassmangel hindrer meg ikke et øyeblikk i å kjøpe nye bøker. Og siden jeg har et ganske stort hus, kan jeg ikke klage over plassmangel generelt. I nødsfall har man jo alltid gulv, bord og andre tilgjengelige flater. Også det innen en viss grense, selvsagt. Eller kanskje ikke? Bøker og kunst kan man liksom ikke få for mye av, for i motsetning til de fleste andre gjenstander, gir de jo noe hele tiden. For et rom overfylt av bøker virker da mer sjarmerende enn shabby?

 Før gikk jeg mye i bokhandler og antikvariater. Nå foregår så godt som alle innkjøp på nettet. Jeg hører ikke til dem som beklager dette, snarere tvert imot. Bokhandlere og antikvariater er nå tilgjengelige på en helt annen måte enn før, på mitt eget skrivebord, bare med noen tastetrykk.

Bare denne uken har jeg bestilt bøker fra fire forskjellige bokhandler og antikvariater i fire forskjellige land. Det er jo aldeles praktfullt. De fleste av disse bøkene skal riktignok ikke til meg selv; jeg driver og skaffer bøker til en ung person som skal studere antikkens verden, det vil si gresk og romersk kultur med hovedvekt på historie, litteratur og mytologi. Mange av bøkene må skaffes antikvarisk, men fem av de femten bøkene på pensumlisten kan leveres fra mine egne hyller, noe som understreker viktigheten av å ha mye (boksamlingen min kunne fint danne grunnstammen i et antikvariat). Og jeg må jo innrømme det er faktisk moro å finne alle disse bøkene, både lete frem dem jeg har selv og å kjøpe de resterende på nettet.

Jeg vet fortsatt ikke om jeg vil gå så langt som til å si at det å kjøpe bøker er en form for lykke, men siden det å ha dem så absolutt er en lykke, og siden man jo må kjøpe dem før man kan ha dem, så ...

Ord for dagen

Hvorfor jeg elsker Amazon

Ser dette ut som en mann du har lyst til å handle bøker hos? Mitt svar er JA. Amazons grunnlegger og leder, Jeff Bezos. Amazon er verdens største nettbutikk.



Dette innlegget er egentlig et tilsvar til Elins og Odettes kommentarer til innlegget under. Jeg har prøvd flere andre utenlandske bokhandler på nett, blant annet The Book Depository på Elins anbefaling for et par år siden, men jeg har alltid vendt tilbake til Amazon.
Noe av forklaringen på min forkjærlighet for Amazon er nok at jeg har fulgt Amazon hele veien, fra avisene skrev at verdens største nettbokhandel var under etablering. «Der skal jeg handle,» tenkte jeg, og ikke før var nettbokhandelen Amazon.com en realitet i 1995, så gjorde jeg ord til handling - bokstavelig talt. Jeg må ha vært ikke bare en av Amazons tidligste kunder overhodet, men også en av de første norske. Vi «pionerene» ble overøst med gaver; kaffekrus, musematter, bokmerker etc. Gavedrysset opphørte naturligvis etter hvert som kundemassen økte. Så fort Amazon fikk sin engelske avdeling, Amazon.co.uk, gikk jeg over til å handle der på grunn av kortere leveringstid. Jeg tør nesten ikke si hvor mye jeg handler på Amazon.co.uk, men det er i hvert fall flere ganger i måneden. Bøker og CD-er. Mange CD-er er billigere på Amazon enn på Platekompaniet, selv med porto.

En av grunnene til at jeg har forblitt lojal mot Amazon, er den forbilledlige kundebehandlingen. Amazon har fra første stund overbevist meg om - og vist i praksis - at de legger meget stor vekt på service og god kundebehandling. Jeg har et ganske ferskt eksempel fra mitt eget kundeforhold. Jeg opplevde nylig at en sending på to bøker brukte usedvanlig lang tid - flere senere plasserte bestillinger ankom i mellomtiden. Jeg sendte da en mail til Amazon og gjorde oppmerksom på dette. Dette var svaret jeg fikk:

Hello Jørn Roeim,

Thanks for contacting Amazon.co.uk.

I’m sorry to hear that you haven’t received your order - it should be with you by now.

The order must have been lost in transit.

Hence, I’ve placed a new order [ordrenummer fjernet av meg] for the same items to be sent to the same delivery address:

[adresse/kontaktopplysninger fjernet av meg]

We’ll send it to you as soon as possible. There’ll be no additional charge for the replacement order.

To see the estimated delivery date of your order, please visit Your Account from our home page:

[nettadresse fjernet av meg]

Under "Orders" click the "Your Orders" button, and sign in with your e-mail address and password. You’ll then be able to see a delivery estimate below the heading "Items Not Yet Dispatched". Simply click on the name of the item below the delivery estimate to see the current availability time.

If the original parcel arrives before the replacement has been sent, please cancel your replacement order via the "Cancel item" button beside your order information in Your Account.

If the original parcel arrives afterward, please keep it with our compliments, as the cost of returning of this parcel would be prohibitively expensive. Perhaps you’d like to donate it to a charity in your area if you feel it would be appropriate to do so.

I hope this helps and that we’ll see you again soon.

Thnak you for shopping with Amazon.co.uk.

Did I solve your problem?

If yes, please click here:

http://www.amazon.co.uk/gp/help/survey?p=A1YOCEL1XDIOUP&k=hy

If no please click here

http://www.amazon.co.uk/gp/help/survey?p=A1YOCEL1XDIOUP&k=hn

To contact us about an unrelated issue, please visit the Help section of our website: http://www.amazon.co.uk/help

Warmest regards,

Madabhushi

Amazon.co.uk

Your feedback is helping us build Earth's Most Customer-Centric Company.

Mer imøtekommende enn dette kan en kundehenvendelse av denne typen ikke besvares. Erstatningsbøkene (som jeg ikke betalte for) ankom kort etter, og ikke lenge etter der igjen ankom den opprinnelige sendingen, som altså må ha blitt kraftig forsinket et sted på veien, og som jeg ifølge Amazon bare kunne beholde.

«Your feedback is helping us build Earth’s Most Customer-Centric Company» lyder avslutningen på mailen fra Amazon. Det er store ord, men min erfaring, som altså dekker hele Amazons historie, er at de virkelig mener det de sier. Jeg har ikke én dårlig erfaring med Amazon. Alt går på skinner. Utvalget er enormt. Nettsidene praktfulle. Alle anbefalingene og søkemulighetene nyttige. Få, om noen, kan konkurrere med Amazon når det gjelder kundevennlighet og service.
Jeg har virkelig følt meg hjemme der, hele tiden siden 1995.

Og når vi først snakker om nettbokhandler: HER handler jeg danske og svenske bøker. Det lar seg dessverre ikke gjøre lenger direkte fra Danmark og Sverige på grunn av vanvittig høy porto. Men i denne nettbokhandelen er leveringsomkostningene til å leve med. Raskt og greit går det også.

Herman Bangs lange vei

For ti minutter siden ringte det på døra, og utenfor sto en blid, yngre herremann som forkynte at han kom fra transportfirmaet UPS med en pakke til meg. Den inneholdt fem bøker, nærmere bestemt Herman Bangs samlede romaner. Verket omtalte jeg i DETTE innlegget da jeg var på Det Danske Forfatter- og Oversættercenter i begynnelsen av juni. Jeg bestilte da bøkene fra min danske nettbokhandel, Saxo, for å få dem mens jeg fortsatt var i Danmark. Slik gikk det ikke. Det danske postvesenet klarte å rote bort pakken et sted mellom København og Viborg, og den nådde aldri meg. Frustrert telefon til Saxo etter at jeg hadde kommet hjem, men de ordnet opp og sendte nye bøker til min norske adresse, uten rådyr utenlandsporto. Dessverre bruker Saxo UPS til utenlandske leveranser, og UPS klarte også å rote bort pakken (det er ikke den første uheldige erfaringen jeg har med dette firmaet). I begynnelsen av uken ble jeg oppringt av en svensktalende UPS-dame som lurte på om pakken hadde kommet frem. Det hadde den ikke, men damen lovet at de skulle spore den opp. Det har de tydeligvis klart, for i dag mottok jeg som sagt bøkene. Omsider. Men den som venter på noe godt osv.
PS. Nå er kanskje ikke kjøp av danske bøker så aktuelt for lesere av denne bloggen, men for dem det måtte interessere, kan jeg opplyse at jeg nå har gått over til Arnold Busck. Min første bestilling der, nå nylig, var meg i hende i løpet av fire dager, uten det minste problem, og til lavere forsendelsesomkostninger enn Saxo. Og uten at UPS var innblandet ...

Antikvariatenes død

Aasmund Brynildsens debutbok - og mitt første antikvariske bokkjøp.




Blikket faller på en liten notis i Aftenposten i dag, om antikvariater som legger ned butikkene fordi salget flyttes til nettet. Det er formannen i Norsk Antikvarbokhandlerforening, Vidar Wangsmo, som påpeker denne utviklingen. Dagens boksamlere benytter seg av tilgangen på 1,5 millioner bøker hjemme på skjermen i stedet for å vandre rundt i antikvariater. Og trenden er internasjonal, bare les DENNE sørgmodige beretningen om et nydelig tysk antikvariat.

Selv har jeg handlet i antikvariater i hele mitt liv; det første jeg gjorde da jeg som ung mann ankom hovedstaden, var å gå i Børsums Antikvariat i Rådhuspassasjen, jeg husker fortsatt andektigheten jeg følte i dette sobre interiøret, med bokskatter fra gulv til tak, og boken jeg kjøpte, Aasmund Brynildsens debutbok Der er en kilde, har vært en kjær skatt i boksamlingen min hele tiden siden.

Inntil for bare et år eller to siden hadde jeg alltid med meg en liste når jeg dro til Oslo, og et besøk i Oslo Nye Antikvariat var fast post på programmet. Det er et antikvariat jeg har skrevet om i bloggen flere ganger, og som varmt kan anbefales.

Men jeg må innrømme at også mine innkjøp nå i stadig større grad foregår på nettet, og da er det, som nylig nevnt i et annet innlegg, gjerne Ruuds Antikvariat på Mysen som får ordren. Hvis Oslo Nye Antikvariat hadde vært på nett, ville jeg valgt det, men innehaveren der er innbitt motstander av data.

Det er lett å gripe til frasen om at dette er en trist utvikling, men man kan da sannelig også se det som et fremskritt å kunne ha tilgang til millioner av antikvariske bøker med noen tastetrykk. På den måten har jeg enkelt og ubesværet (dvs. uten tidkrevende anskaffelse og gransking av trykte kataloger og kanskje medhørende korrespondanse) kunnet kjøpe antikvariske bøker i Norge, Danmark, Sverige, England og USA. På nettet er det jo også mulig å se bøkene, over avstand.

Antikvariater som butikker kommer neppe til å forsvinne, bare bli færre. Det blir nok fortsatt mulighet til å vandre rundt og snuse. Og vi må heller ikke glemme den spennende oppdagerferden på loppemarkeder og i brukthandler.

Men netthandelen er et gode for bokelskere, ingen tvil om det. Enten det gjelder nye eller brukte bøker.

Nytt besøk på bokmarkedet

Vissheten om at idrettslaget skulle legge frem tusen nye bøker på bokmarkedet sitt lørdag (jfr. et par innlegg nedenfor), gnagde selvsagt i sjelen, så det ble en ny tur lørdag formiddag, og så denne gang med gode funn, først og fremst George Orwells På bunnen og blakk med undertittelen "Uteligger i Paris og London". Originaltittel Down and Out in Paris and London, Orwells debutbok fra 1933, basert på egne erfaringer fra en fattig periode i ungdommen. Det er i denne boken Orwell kommer med følgende hyppig siterte utsagn: «Skriving er tull. Det er bare én måte å gjøre penger på ved å skrive, og det er å gifte seg med datteren til en forlegger.»
Uteligger er han riktignok ikke hele tiden. En periode jobber han som plongeur, oppvaskhjelp - med andre ord helt nederst på rangstigen - på et hotell i Paris. Hans realistiske beskrivelser av dette miljøet minner mye om Bourdains Kokkejævler i stilen.
Den norske utgaven er fra 1970, oversatt av Torstein Bugge Høverstad, og eksemplaret jeg fant var med smussbindet intakt.

Dessuten fant jeg en bok av dominikanerpater Hallvard Rieber-Mohn, som jeg samler på. Trodde jeg hadde ham komplett, men epistelsamlingen Småvarmt og brennhett fra 1981 hadde jeg ikke. Også den med helt og pent smussomslag. Det samme gjaldt Henrik Groths Fra mitt fangetårn, en samling essays fra denne profilerte og slagferdige forlagsmannen.

Andre funn var Niels Chr. Brøggers Guder og helter, Thorvald Steens Don Carlos & Giovanni i én paperback, samt Rudolf Broby-Johansens Skrift i sand og Graham Greenes Slutten på leken. Begge de to siste har jeg fra før, men pene og velholdte som de var i hvert sin paperbackutgave klarte jeg ikke å la være å ta dem med til fem kroner stykket.

Den som leter finner

Som faste lesere av denne bloggen kan ha fått med seg, hater jeg alt som heter sport og idrett. Paradoksalt nok har jeg likevel et forhold til en herværende idrettsforening. Et litterært forhold, vel å merke. Denne idrettsforeningen har nemlig slått seg på bøker for å skaffe penger i kassa. I tillegg til ett eller to store bokloppemarkeder i året, har de også egen bokkafé. Jeg ble kjent med formannen i denne foreningen da han var innom antikvariatet jeg drev, og siden har vi hatt kontakt, dels ved at jeg har kjøpt av dem, og de faktisk også av meg - de overtok nemlig alle de gamle bokhyllene mine da jeg fikk veggfaste bokhyller i stua i vinter. Det var også av dette idrettslaget jeg kjøpte komplett utgave av Småskrifter for bokvenner (som idrettslaget var så vennlig å tipse meg om og legge til side, siden de regnet med at jeg var en potensiell kjøper, hvilket jeg også var), samt Salomonsens leksikon.


I går var det bokloppemarked igjen, og jeg tok en tur. Et hav av bøker på bord i et nedlagt gartneri. Usortert, men til en pris av 10 kroner per innbundet bok og 5 kroner per heftet må man finne seg i å jobbe litt. Og letingen er jo halve moroa. Mye verdiløst selvsagt, som alltid på et loppemarked. Men allikevel mye å finne for den bevisste og tålmodige leter.

Her er resultatet:

Graham Greene: På spor av virkeligheten (noveller)
Graham Greene: Utbrent
Hvorfor Greene? Fordi jeg har lest mye av ham og samler på ham. Disse hadde jeg ikke fra før.

Øystein Lønn: Thranes metode
Det er vel snart på tide at jeg får lest Lønn. Han bør i hvert fall finnes i bokhylla.

Erich Maria Remarque: Intet nytt fra Vestfronten
En moderne klassiker. Remarque er også en forfatter jeg har et forhold til, og jeg har noe av ham, men tok sjansen på at jeg ikke hadde denne. Det viste seg å stemme.

JMG Le Clézio: Syndfloden
Jammen dukket ikke årets nobelprisvinner også opp. Nå har jeg tre bøker av ham.

Helge Krog: Meninger om bøker og forfattere
Jeg samler på bøker om bøker og forfattere.

Tor Åge Bringsværd: Gobi. Djengis Khan
Bok nummer 2 i denne trilogien -- og akkurat den boka jeg manglet! Den lå der helt alene og ventet på meg. Hvor heldig går det an å bli?

Susan Sontag: Mannen som elsket vulkaner
Jeg liker Susan Sontag. Forbinder henne riktig nok med helt andre ting en skjønnlitteratur, men hvorfor ikke en roman? Bladde litt i den og likte det jeg så.

Kafka: Amerika
Et kjærkomment tilskudd til Kafka-samlingen.

Sjón: Skugga-Baldur
Vinner av Nordisk Råds litteraturpris 2005. Har lest mye om den, bladde i den og ble nysgjerrig.

Beate Grimsrud: Hva er det som fins i skogen barn?
Leste min første Grimsrud i fjor (Søvnens lekkasje) og fikk lyst på mer.

Homer: Odysseen
Kjempefakkel. Husket ikke om det var Odysseen eller Iliaden jeg manglet. Det var den siste. Enda en bok i hylla for dubletter.

M. Østlid: Lær deg tysk selv
Har litt sans for lærebøker skrevet av gamle lektorer.

Peter Feen: Diamanter og flaskeskår
Litterære essays av en litt original type fra Sandefjord, cand.mag. fra UiB, tidligere frilansjournalist i Bergens Tidende og Morgenbladet. Utgitt på eget forlag. Denne boka er faktisk ikke dum, jeg kjente til den fra før og benyttet anledningen til å erverve mitt eget eks.

Det var i store trekk dagens fangst. Det kan nevnes at alle bøkene, både paperbacks og innbundne, var meget pene, til dels med intakte smussomslag (selv om et par av de innbundne stammet fra et nedlagt bedriftsbibliotek). Men altså til henholdsvis 10 og 5 kroner per stykk. Da er det ikke noe som heter kjøpestopp på bøker. Jeg er en samler, tross alt. Og på lørdag legger dette bokmarkedet frem tusen nye bøker ...

Tid for bøker

Det går jo fort en del penger når man har ferie, om så bare til å bo, spise og forflytte seg. Pakketurer kan riktig nok bli ganske billige, men det er ikke for meg, siden jeg ikke tør å fly.

Selv om jeg ikke gikk amok med bokkjøp i den nylig overståtte ferien, ble det jo noen dyre kunstbøker, og Kafka-biografien kostet også sitt. Ved hjemkomsten innførte jeg derfor nok en gang kjøpestopp på bøker. Disse kjøpestoppene er ganske illusoriske, siden jeg stort sett kjøper de bøkene jeg vil ha. Kjøpestoppene innebærer derfor i praksis at jeg bare er litt mer restriktiv enn ellers med hva jeg kjøper.
Og denne kjøpestoppen ble brutt allerede på dag 2. Eller - brutt og brutt - jeg kjøpte seks bøker på biblioteket for 10 kroner. Biblioteket hadde nemlig stort boksalg, og siden jeg likevel var innom (for å levere Roths Hvermann og låne Iliaden), måtte jeg jo kikke litt.
Først lånte jeg Iliaden, fordi boka jeg oversetter nå, har et sitat fra Iliaden som et slags motto. Når det gjelder slike sitater, bruker vi oversettere helst eksisterende oversettelser, både for gjenkjennelsens skyld og fordi det kan være litt ugreit å oversette en bitte liten løsrevet del av en stor helhet.
I hylla for nye bøker skimtet jeg Stephen J. Waltons Skaff deg eit liv!, den omtalte boka hans om biografisjangeren, og så tok jeg med meg den. Ikke tilfeldig; det henger sammen med forordet til Kafka-biografien, der forfatteren drøfter en del problemstillinger både med biografier generelt og med å skrive en Kafka-biografi spesielt. (I tillegg var det en interessant artikkel om biografisjangeren i nyeste nummer av Bokvennen, som lå i posten da jeg kom hjem.)

Deretter tok jeg som sagt en sving bortom bibliotekets boksalg og kjøpte følgende:

Edmond Jabès: Spørsmålenes bok.
Ove Bork Nilsen: Sydtyskland.
Péter Nádas: Slutten på en familieroman.
Dacia Maraini: Marianna Ucrìas lange liv.
Geir Pollen: Ål.
Ahron Apelfeld: Miraklenes tid.

Den eneste av disse bøkene jeg overhodet har hørt om, er vel Apelfelds. Pollens også, kanskje, ved nærmere ettertanke. Bortsett fra boka om Sydtyskland, som er en reiseguide (riktig nok tyve år gammel, men det kan være mye nyttig der likevel) og Spørsmålenes bok, som «i genre og stil ikke ligner andre bøker», er de andre romaner. Jeg hadde en slags bevisst tanke med å velge akkurat disse bøkene - jeg syntes de så spennende ut, og jeg tenkte at selv om de er noen år gamle, kan de være like store leseopplevelser som nye bøker. Geir Pollen har jeg aldri lest noe av, så derfor valgte jeg hans bok. Nádas bok valgte jeg fordi han var ungarer, og jeg er litt nysgjerrig på ungarsk litteratur etter å ha lest Magda Szabos Døren.
Tilfeldigvis foregår tre av disse bøkene i den jødiske kultursfære (Apelfeld, Nádas og Jabès).

Dagens bokkjøp

Norli bokhandel kl. 11 i dag, avdelingen for barne og ungdomslitteratur:

TM: - Jeg skulle gjerne ha en bok som heter "Ingen må vite".
Dame bak skranken ser spørrende på meg.
TM: - Forfatteren heter Aina Basso.
Dame bak skranken: - Å ja, Basso, ja.
Og vips, så lå boka på disken.


I alt kjøpte jeg bøker av følgende: Aina Basso, Tove Nilsen, J.M. Coetzee, Horace Engdahl, Ludwig Wittgenstein og E.M. Cioran.

Bøker nok?

Bøker nok? For en fryktelig tanke. (Beklager et litt dårlig bilde fra kontoret mitt.)

For en tid siden var jeg innom den lokale bokhandel, eller rettere sagt den av dem som liksom er den eldste og ledende i den lille byen jeg bor i. Den har aldri inspirert meg, og siden kjøp av nye bøker for meg stort sett foregår i Norlis hovedkvarter i Universitetsgaten, er det sjelden jeg besøker den lokale Ark-butikken. Men forleden tok jeg som sagt en tur innom, vel mest for å se om det skulle være noen nedsatte rester etter mammuten jeg ikke kunne si nei til. Det var det ikke. I denne bokhandelen er det en kjeller hvor det blant mye rot også er en del nedsatte bøker, og jeg gikk ned og kikket, men uten å finne noe der heller. På vei opp trappen igjen, ble jeg slått av følgende tanke: Kanskje jeg har bøker nok! Men jeg slo den raskt fra meg som absurditeten den var. Bøker nok? Aldri.

Jeg har aldri kjøpt bøker for volumets skyld, men i tidligere år var det jo så mye jeg ikke hadde, og innkjøpene kunne bære preg av det. Fortsatt har jeg selvfølgelig ikke bøker nok, men jeg kjøper mer bevisst enn før, det gjelder både innkjøp av nye bøker og utvidelser av den bestanden jeg har fra før. Etter Oslo-turen nylig, redegjorde jeg for hvilke nye bøker jeg kjøpte på Norli (se et par innlegg nedenfor). Som vanlig var jeg også innom Oslo Nye Antikvariat, bare en snartur for å se om han hadde Ferdydurke. Det hadde han ikke, dvs. han hadde den på dansk, og jeg kjøpte den, for det er alltid interessant å sammenligne skandinaviske oversettelser.

I går tok jeg meg en tur på nettet for å finne Ferdydurke der, og fant den hos Bokloftet på Løten. Under denne letingen fant jeg et gammelt nummer av Vinduet hos Nynorsk Antikvariat i Tvedestrand, og bestilte det også fordi det sto en del av Gombrowicz der, blant annet en artikkel av eller intervju med Dag Solstad om hans forhold til Ferdydurke (jfr. en kommentator her i bloggen som gjorde meg oppmerksom på denne bokens betydning for Solstad).
Samme dag poppet det inn en nyhetskatalog fra Wangsmos Antikvariat i Trondheim, og derfra bestilte jeg Bøgernes verden av den danske forfatteren Martin A. Hansen og Jean-Paul Sartre: Hva er litteratur? Jeg liker bøker om bøker, som noen kanskje har oppdaget.

Jeg prøver å holde litt igjen på bokkjøpene, men når det er noe jeg trenger (da tenker jeg mest på fagbøker, som ordbøker etc) eller blir nysgjerrig på eller rett og slett bare får lyst til å lese, så er det som regel ikke så langt fra tanke til handling.

Regnskapsføreren min gjorde meg nylig oppmerksom på, i forbindelse med arbeidet med årets selvangivelse, at jeg hadde kjøpt bøker for over tyve tusen i fjor bare med kort. I tillegg kommer kontantkjøp. En bok her og en bok der ... det virker liksom ikke så mye der og da, men når man ser de store summene svart på hvitt ...
Men bøker nok? Ha, ha!

Dagens innkjøp

Endelig fikk jeg tak i Horace Engdahls aforismesamling Meteorer.
Eit lite døme: "Den som tiger samtycker inte, han söker efter ett större nej än det som finns i språket."



Bokinnkjøp hos Norli hører med når jeg er i hovedstaden. Norli, fordi det er min yndlingsbokhandel, og fordi det er stedet for det såkalte kontantsalget, hvor vi som er i bokbransjen handler nye bøker med rabatt. Noen frynsegoder skal jo vi også ha. I dag kjøpte jeg:

1) Horace Engdahl: Meteorer
Aforismer av den kjente sekretæren i Svenska Akademin. Tror det var Spectatia som gjorde meg oppmerksom på den i sin tid. Har prøvd å få tak i den lenge, men nå hadde Norli heldigvis fått ny forsyning.

2) Anna Gavalda: Saman er ein mindre aleine
Har hørt så mye om denne at jeg hadde bestemt meg for å se nærmere på den. Men jeg hadde ikke før kommet hjem, før en annen kastet seg over den og begynte å lese.

3) Anna Gavalda: Eg vil at nokon skal vente på meg
Har jeg tatt én bok av Gavalda, kan jeg like godt ta en til, tenkte jeg.

4) Nynorskordboka. 4. utgåva. Syntes jeg måtte ha denne, nå som jeg har fått et forhold til nynorsk. Prisebelønt er den også, og stor og tykk. (F.eks. har jeg ved hjelp av denne ordboka funnet ut at det kan hete både «aleine» og «åleine» på nynorsk, jfr. tittelen på Gavaldas bok.)

5) Hélène Cixous: Gull - breva frå fra min. Ble nysgjerrig på denne etter en god anmeldelse i Morgenbladet.

6) Gunnhild Øyehaug: Knutar. Så den anbefalt et sted, husker ikke hvor. Men den passer inn i utforskingen min av norsk samtidslitteratur, og så er den på nynorsk.

7) Ord och motsatsord. En svensk antonymordbok. «Vidgar och utmanar ditt ordförråd.» Antonymer er ord med motsatt betydning. En slik ordbok finnes ikke på norsk. Av og til har man faktisk behov for å vite hva som er det motsatte av noe.

8) Norsk-dansk, dansk-norsk. Gyldendals Røde Ordbøger. Liten, tykk lommeordbok, med bl.a. «guide til det norske sprog». Jeg kjøpte den fordi det er den eneste dansk-norske ordboka som finnes. Oppslagsverk får en oversetter aldri nok av.

Utrendy trendforsker.

Utsnitt av stua mi, med skreddersydde (dvs snekkerbygde) bokhyller fra gulv til tak.


Aftenposten hadde fredag 14. mars, det skulle vel bli for en uke siden, en artikkel i kulturdelen med overskriften «Pocketbøker er blitt stuerent». Og det er jo lett å konstatere når man er i bokhandelen, at pocketbøker er in. Det har med en ny holdning til bøker å gjøre, skal vi tro forståsegpåerne som uttaler seg i artikkelen. En trendanalytiker, Gunn Helen Øye, sier at «de unge i dag er mer opptatt av hva som står i boken, ikke hvordan den er innbundet». Boken er blitt forbruksvare, ifølge henne, og så sier hun: «Jeg synes faktisk det er litt harry å fylle en stue med metervis av bøker. [...] Men dette er selvsagt generasjonsavhengig, de gamle gjemmer ofte på sine bøker helt til de dør.» Dette er noe av det dummeste jeg har lest om bøker på lenge. Som om det skulle være noen motsetning mellom å være opptatt av hva som står i boken, og hvordan den er innbundet, eller å samle på den (om jeg kjøper pocket eller innbundet, går stort sett ut på ett). Dessuten er det ikke noe som "selvsagt er generasjonsavhengig". En seriøs forsker burde ikke operere med "selvsagte" sammenhenger.
Ifølge Øye må jeg være noe av det mest utrendy som finnes. Jeg har nettopp ominnredet stua mi med skreddersydde bokhyller, og ja - jeg har så absolutt tenkt å spare på bøkene mine til jeg dør, og jeg har rundt 7000 av dem (omtrentlig antall). Men blant disse 7000 bøkene er det faktisk mange pocketbøker, for jeg har kjøpt pocketbøker siden pocketbøkene kom, og det var antagelig da Øye gikk i barnehagen. Pocketbøker er nemlig ikke av ny dato, Fakkel og Lanterne het de første seriene, og de kom i syttiårene. Dette vet tydeligvis ikke Gunn Helen Øye. Hun vet heller ikke hva et bibliotek er, og hvordan det fungerer. Og da snakker jeg ikke om et folkebibliotek (som også er en utmerket ting), men om et privat bibliotek. Jeg vet det er noen som synes det er pretensiøst å kalle boksamlingen sin for et bibliotek, men jeg gjør det, og jeg har ikke det minste ønske om å være pretensiøs. Jeg har ikke noe ønske om å «vise frem» bøkene mine heller. Jeg har samlet på bøker hele livet fordi de alltid har gitt meg stor glede. Som forfatter og oversetter, og nå også som blogger, er biblioteket mitt også et arbeidsverktøy for meg, som jeg ikke kunne eller ville vært foruten. Dette skjønner ikke folk som Gunn Helen Øye. Sorry, Gunn Helen Øye, men et interiør som det du ser bilde av her, har vært trendy siden boktrykkerkunsten ble oppfunnet, og det kommer det til å fortsette å være. Man det må man kanskje være trendanalytiker for ikke å forstå.

Dagens bokkjøp.

Jo, jeg har fått med meg at det er mammut, men har liksom fortrengt det, både fordi jeg har det veldig hektisk jobbmessig akkurat nå, og fordi jeg av og til prøver å ta meg selv i nakken og si at nå må du ikke kjøpe så mange bøker.
Hittil har jeg derfor ikke så mye som sett på en mammutbok. Men som vi vet - når mammuten går mot slutten, går prisene ned også der, og i dag var det halv pris av mammutpris i bokhandelen på det lille lokale kjøpesenteret. Og da klarte jeg ikke å stå imot lenger. For seks bøker med fullpris på over 1600 kroner (før mammut), slapp jeg i dag unna med litt over 300 kroner. Bøkene var:

André Brink: Attråens rett
Hans Herbjørnsrud: Brønnene
Ivan Turgenjev: Et overflødig menneskes dagbok
Minette Walters: Djevelens fjær
Peter Høeg: Den stille piken
Hanne Ørstavik: Kallet - Romanen

Gårsdagens bokkjøp.

Jeg var en snartur i hovedstaden i går, invitert av Cappelen-Damm til lunsj på Grand Café med den svenske forfatteren Karin Alvtegen og hennes norske redaktør. Jeg har oversatt alle Alvtegens bøker til norsk.
På vei fra parkeringshuset i Vika til Grand, hadde jeg beregnet tid til en liten handleseanse hos Norli. Følgende bøker ble kjøpt:

Ole Robert Sunde: Jeg er et vilt begrep (essays, Gyldendal 2007). Sunde fikk nylig Gyldendal-prisen. Jeg har tenkt at det kan være på tide å lese noe av Sunde, samtidig som jeg har stor appetitt på essays for tiden. Les mer om Sunde HER .

Pierre Bayard: How to Talk About Books You Haven’t Read.
Kan jo være kjekk å ha for en bokblogger, tenkte jeg.

Bevingat. Svensk sitatbok. Jeg får aldri nok sitatbøker.

Men först lite musik!
21 bilder och 60 texter om konsten att lyssna.
«En bok om det mesta som låter: om mobilsignaler och countryfestivaler, Beethoven och Cage, syntar och stråkkvartetter, Coltrane och Sjostakovitj, ljuddesign och filmmusik ...»
Hvordan klarer svenskene å lage så billige pocketbøker, og så mange morsomme og innholdsrike faktabøker/antologier/essaysamlinger av denne typen? Jeg begynte å bla i denne i går kveld, og klarte nesten ikke å legge den fra meg.

Beate Grimsrud: Søvnens lekkasje. Roman, Cappelen 2007.
Hun vant jo nylig P2-lytternes romanpris - bloggerkollega leselamas innlegg i den forbindelse finner du HER . Grimsrud passer dessuten bra inn i mitt pågående prosjekt med å bli bedre kjent med norsk samtidslitteratur, og det er vel på tide at jeg får lest henne? Jeg har vært nysgjerrig på henne lenge.

Bjarte Breiteig: Folk har begynt å banke på. Noveller, Aschehoug 2007.
Et typisk eksempel på en forfatter og en tittel som jeg har et sted i bakhodet, fra anmeldelser og omtaler. Passer også bra i prosjektet mitt med norsk samtidslitteratur.

Jan Kjærstad: Kjærstads matrise. Samlede essays, Aschehoug 2007. Det var dette med essays ... Jeg har egentlig ikke noe forhold til Kjærstad, men innholdsfortegnelsen avslørte mange interessante temaer for en bokblogger. Kjærstad er jo en av våre fire nye store, og størrelsen på denne boka står i stil med det. Kan man tenke seg en like diger essaysamling av en kvinnelig forfatter?