1. desember 2006

Apropos lesende damer

Eve Arnold (1913--)
Marilyn leser «Ulysses», 1952

En lesende kvinne. Ikke en hvilken som helst kvinne - Marilyn Monroe. Ikke en hvilken som helst bok - James Joyces Ulysses.
Min første tanke da jeg så dette bildet, var: «Hm, Marilyn Monroe leser Ulysses ... er det et arrangert bilde? Har noen stukket boka i hendene på henne?» Men så følte jeg meg som en dust, for bak denne tankegangen ligger synet på MM som en tanketom bimbo, og ikke som den begavede kunstneren hun var. Dessuten, hva vet jeg egentlig om henne? Bare det jeg tror jeg vet, ut fra det mylderet av informasjon som omgir denne legenden. Da jeg skulle forberede dette innlegget, fant jeg frem Joyce Carol Oates’ Blond, en bok jeg i sin tid glemte å avbestille i en eller annen bokklubb. Jeg trodde det var en biografi om MM, men det viser ser å være en roman (men en biografisk roman, selvsagt). Jeg bladde litt i den, og den fengslet meg, så jeg fikk lyst til å lese den. Har dette egentlig noe med Arnolds bilde å gjøre? Nei, en digresjon. Beklager. (Rent bortsett fra at dette illustrerer at bøker jeg får ved tilfeldigheter, eller anskaffer uten helt å vite hvorfor jeg anskaffer dem, også kan komme til gode, plutselig, en vakker dag, for den saks skyld kanskje først etter ti år, eller tyve, men hvilken rolle spiller det?)
Tilbake til bildet. Se godt på det. Hun leser. Hun er opptatt av det hun leser. Hun har ikke oppmerksomheten vendt mot kameraet, slik vi er vant til å se henne. Tvert imot, hun virker helt oppslukt av det hun leser. Av Ulysses. Hun er berømt for å spille roller, for å posere, men hun gjør faktisk ikke det på dette bildet. Slik jeg oppfatter det, er hun helt seg selv. I sin egen verden. Sånn sett må det være et ganske sjeldent bilde. Marilyn Monroe off guard. Jeg sier ikke "Marilyn Monroe slik hun egentlig var", for hun var så mye, men slik hun også var. Og som vi tross alt ikke er vant til å se henne.
Jeg har selvfølgelig ikke vært alene om å lure på om dette bildet er arrangert. En digresjon igjen: Siden det er en fotosesjon det dreier seg om her, er bildet i en viss forstand selvfølgelig arrangert. Mitt poeng er om det er arrangert at hun sitter og leser, og ikke minst at hun leser akkurat Ulysses. (Forresten: Hvordan kan vi vite at det er Ulysses hun leser? Vi kan jo ikke se tittelen på boka? Nei, men det kan man på andre bilder fra samme fotosesjon, så akkurat det er hevet over tvil. Og alle bildene viser den samme konsentrasjonen om teksten. )
Litteraturprofessor Richard Brown ved universitetet i Leeds lurte i sin tid på det samme som meg. Han skrev til fotografen Eve Arnold, som opplyste at Marilyn selv hadde hatt boken med seg (hun hadde lånt den av en bekjent), og at hun holdt på å lese den. Hensikten med fotosesjonen var med andre ord ikke å fotografere MM mens hun leste i Ulysses, men MM gjorde altså nettopp det innimellom opptakene, mens Arnold skiftet film og ordnet med utstyret sitt. Og som den mesterfotograf Arnold var, så hun straks det uventede motivet og sørget for å få noen opptak av det også.
Formodentlig er det også Arnold som er kilden når Brown opplyser at MM leste Ulysses stykkevis og delt, og ikke fra perm til perm. På bildene er hun i ferd med å lese siste kapittel i boka, «Penelope», Mollys indre monolog før hun sovner. Førti sider uten tegnsetting. Stream of consciousness i høyeste potens.
Dette med å lese Ulysses stykkevis og delt er tydeligvis en metode Richard Brown anbefaler studentene sine. Og jeg må jo si, delvis ut fra egen erfaring, at det er en helt grei måte å lese Ulysses på. Siden den ikke er en roman med normal, kronologisk handling, egner den seg godt til å leses på denne måten. Når jeg nå skal i gang med den igjen, har jeg imidlertid tenkt å lese den fra perm til perm.

Mer om professor Richard Brown, Marilyn Monroe og Ulysses:http://www.hrc.utexas.edu/news/newsletters/2002/fall/8.html

Mer om Marilyn Monroe her:
http://en.wikipedia.org/wiki/Marilyn_Monroe

Mer om Magnum-fotografen Eve Arnold:
http://en.wikipedia.org/wiki/Eve_Arnold

Ingen kommentarer:

Juleroser

"Juleroser" fra Samlaget, det vakreste juleheftet man kan tenke seg. Et litterært julehefte med bidrag frå nokre av dei fremste...