aroundbooks

aroundbooks

9. desember 2006

Becketts latter


"Av alle de latterformer som strengt tatt ikke er latter, men måter å hyle på, tror jeg det bare er tre vi skal oppholde oss ved, jeg sikter til den bitre, den hule og den triste. De svarer til, hvordan skal jeg nå uttrykke det, suksessive ... suk ... suksessive hudfletninger med et fornuftsmessig preg, og overgangen fra den ene til den andre er som overgangen fra den mindre til den større, fra den lavere til den høyere, fra den ytre til den indre, fra den kraftige til den fine, fra materie til form. Den latteren som nå er trist var en gang hul, den latteren som en gang var hul var en gang bitter. Og den latteren som en gang var bitter? Sprøyt, Mr Watt, sprøyt. Men la oss ikke kaste bort tiden med dette, la oss ikke kaste bort mer tid, Mr Watt. Nei. Hvor var vi? Den bitre, den hule, og - Ha! Ha! Den triste. Den bitre latteren ler av det som ikke er godt, det er den etiske latter. Den hule latteren ler av det som ikke er sant, det er den intellektuelle latter. Ikke bra! Ikke sant! Vel vel. Men den triste latteren er den ettertenksomme latteren, med snuten - Ha! slik. Det er latterens latter - risus purus, latteren som ler av latteren, den beskuende, den som hilser den største vits, med andre ord, latter som ler - stille, takk - av det som er ulykkelig."


Samuel Beckett: Watt (1953)

Ingen kommentarer:

Kanskje du også liker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...