Om å kjøpe (for mange) bøker

 "Hvis man leser en bok som gjør jævla sterkt inntrykk, gir man jo faen i om forfatteren har skrevet flere bøker. Reisen til nattens ende er den eneste boka av Céline jeg har lest. Sannsynligvis også den eneste boka jeg noensinne kommer til å lese av ham. Da gir jeg jo faen i hvor mange bøker Céline har skrevet, og egentlig gir jeg faen i om han har skrevet sine bøker med antisemittiske trekk."

Dette sier Dag Solstad i Alf van der Hagens bok "Dialoger. Samtaler med ti norske forfattere", som kom i 1993. Med portrettfotografier av Tom Sandberg, forøvrig. 

Solstads ord gikk litt hjem hos meg. De hjalp meg å innse at jeg kjøper for mange bøker. For mange bøker som for meg egentlig er likegyldige. Jeg lar meg forføre av annonser eller rosende anmeldelser. Dette er en bok jeg må ha, tenker jeg da. Uten å stille meg selv spørsmålet om hvorfor.

For noen år siden kjøpte og leste jeg Rachel Cusks "Omriss"-trilogi. Det var en leseopplevelse. Fine greier. Da jeg skulle ha en ny forsyning bøker fra Norge nylig (jeg må benytte anledningen når noen kan bringe dem, det er sinnssykt dyrt å sende noe med posten mellom Norge og Danmark), fant jeg ut at Cusk jo har kommet med tre bøker til på norsk. Og så kjøpte jeg dem. Uten å undersøke hva de egentlig handlet om. En novellesamling og to romaner. Jeg har bladd litt i dem, det var ingenting som fenget. 

Jeg må vokte meg for samler-genet i meg. Noen forfattere er det verd å samle på, å ville ha alt av. For meg gjelder det f.eks. Graham Greene, Samuel Beckett, Virginia Woolf. Jeg har også bøker som handler om disse. Biografier etc. De to førstnevne har jeg nok av, Virginia Woolf har jeg det siste året komlettert med "Bølgene", som jeg til min overraskelse oppdaget at jeg ikke hadde, men også dobbeltbiografien om henne og søsteren Vanessa, tidligere omtalt her i bloggen. Og et par bøker om Bloomsbury-gruppen.Om Vanessas hjem Charleston.

Men jeg må slutte å samle nå. Ikke nødvendigvis slutte å kjøpe bøker, men bli mye mer bevisst på hva jeg kjøper og ikke kjøper. Og lese mer i det jeg har, ikke minst. Som boka jeg siterte fra innledningsvis, som nå også er et morsomt tidsbilde, siden forfatterne er rundt 30 år yngre på bildene, En knapp mannsalder yngre altså. Det synes. Men alle, bortsett fra Kjell Askildsen og Øystein Lønn, som døde henholdsvis i fjor og i år, er fortsatt oppegående og noen også fortsatt produktive. Det er Øyvind Berg, Tor Åge Bringsværd, Gro Dahle, Jon Fosse, Inger Elisabeth Hansen, Dag Solstad, Jan Erik Vold og Einar Økland.