aroundbooks

aroundbooks

1. januar 2007

"Når jeg lager te, blir det te."


Et av temaene i denne boken er bøker og te. Et annet tema er Ulysses av James Joyce. De lar seg meget vel kombinere; ifølge Nora Joyces biograf Brenda Maddox er det så mange referanser til te i Joyces bøker at dét alene kunne fylt en hel doktoravhandling. Eller som det opplyses i Den foreløbige James Joyce Encyklopædi under oppslagsordet Tepotte: «Et for de fleste irere kært instrument, der da også forekommer hyppig i Joyces værker.»
Man skal ikke ha lest langt i Ulysses før det lages te. Allerede tidlig i første kapittel lager medisinerstudenten Buck Mulligan te til seg og de to andre beboerne i Martello Tower, Stephen og engelskmannen Haines, som sier:

-- Men ærlig talt, Mulligan, sannelig lager du teen sterk, hva?
Buck Mulligan hugget tykke leiver av brødet og sa med innsmigrende gammelkonestemme:
­ -- Når jeg lager te, blir det te, som gamle mor Grogan sa. Når jeg vanner, så blir det vann.

Denne symbolske sammenligningen mellom en tepotte og en tissepotte kan det sies mye om, og det gjøres da også i ovennevnte artikkel i Joyce-encyklopædien. Det lar jeg ligge her. Derimot er det grunn til å si noe om den norske oversettelsen av Mulligans siste replikk. For det første snakker mor Grogan et folkelig språk, som Joyce markerer slik: «When I makes tea I makes te, as old mother Grogan said. And when I makes water I makes water.»
Dette går tapt i den norske oversettelsen (Olav Angell). Den danske oversetteren har valgt jysk dialekt: «Når a gør té, så gør a té ... og når a gør wand, så gør a wand.» Om dette er den rette løsningen, kan selvsagt også diskuteres. Men at den norske oversettelsen ikke markerer mor Grogans folkelige språk på noen som helst måte, er en svakhet etter min mening. Når Buck Mulligan etterligner henne, etterligner han selvsagt også språket hennes, ikke bare den "innsmigrende gammelkonestemmen".
Legg også merke til at begge de to sisteleddene i setningene innledes med «så» i den danske oversettelsen, i den norske oversettelsen bare i siste tilfelle. De to «så»-ene understreker ytterligere den folkelige måten mor Grogan snakker på, og er en meget velvalgt detalj av den danske oversetteren. Merkelig at den norske oversetteren bare har valgt det ett sted. Men det er ikke det eneste valget som gir hele denne setningen en merkelig og unaturlig rytme på norsk.
Siste del av setningen innledes med et «and» på engelsk, som av uforståelige grunner er utelatt på norsk. Bindeordet fungerer jo her som et bindeord skal, nemlig som en naturlig overgang mellom de to utsagnene til mor Grogan, og gir hele setningen en ganske annen og mer naturlig rytme enn den har fått på norsk. Ingen grunn til å forandre på forfatteren her.
Detaljer? Ja, men viktige nok. Men sånne blemmer ser, ut fra det inntrykket jeg hittil har dannet meg, heldigvis ikke ut til å prege oversettelsen som helhet.

Ingen kommentarer:

Kanskje du også liker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...