"Han følte at et nytt dikt var på vei, så han snakket så lite som mulig og gikk så fort han bare kunne tilbake til hotellet. Der unnskyldte han seg med at han måtte oppom værelset for å stelle seg litt. Ikke før var han inne på værelset, før han rev av seg frakken og satte seg ved det lille bordet og skrev i rasende fart. Hovedtemaet i diktet var vennskap og fortrolighet. Snøfnugg og stjerner dukket også opp sammen med motiver som henspilte på spesielt lykkelige dager, og flere av Kadifes bemerkninger ble flettet ordrett inn i teksten. Mens den ene strofen automatisk fulgte den andre, betraktet Ka opprømt og lykkelig arket foran seg lik en maler som ser et bilde ta form på lerretet.
Nå kunne han se at samtalen med Kadife hadde fulgt en skjult logikk. I dette diktet, som fikk tittelen 'Stjernenes vennskap', skriver Ka at alle mennesker har en egen stjerne og at alle stjerner har en venn. Videre har hvert menneske et annet menneske som likner det selv, og disse menneskenes stjerner likner også hverandre, men dette er en hemmelighet man ikke deler med andre."
Fra Orhan Pamuk: Snø. Oversatt av Ayfer Erbaydar og Alf Storrud. Gyldendal Pocket 2006.
Orhan Pamuk fikk Nobelprisen i litteratur 2006.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar