Vi leser av mange grunner - blant annet for å komme til slutten, se hvordan det går. Men kanskje bortsett fra krimbøker, er det nesten viktigere hvordan en bok begynner enn hvordan den slutter. Slutten kan vi jo ikke gjøre noe med når vi først har kommet til den (selv om den kanskje gjør noe med oss!), men begynnelsen kan få oss til å legge boka vekk eller lese videre. Sist jeg var hos Norli, kjøpte jeg Pamuks Det nye livet bare på grunn av den første setningen: «En dag leste jeg en bok og hele mitt liv ble forandret.» Jeg mener, hvem kan la være å lese videre etter en sånn begynnelse?
En virkelig god åpningssetning bør gi en viss spenning og/eller si noe om bokens grunnstemning og hovedtema. Aller helst alt sammen på en gang. Den bør med andre ord være svært veloverveid. Her er noen flere eksempler på kjente og gode åpningssetninger:
«Det var i den tid jeg gik omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den ...»
Knut Hamsun: Sult
«Det var den beste av alle tider, men også den verste, det var visdommens tidsalder, men også dårskapens, det var både troens og vantroens, det var håpets vår og fortvilelsens vinter, folk hadde alt og intet liggende foran seg, de var på vei mot himmelen, men gikk også i stikk motsatt retning.»
Charles Dickens: To byer
«Jeg har været min mann utro.»
Sigrid Undset: Fru Marta Oulie
«Det synes å være en alminnelig og vedtatt oppfatning at en rik ungkar trenger en kone.»
Jane Austen: Stolthet og fordom
«Det var en gang ...»
Åpningsfrase i tradisjonslitteraturen, særlig i eventyr for barn (f.eks. Brødrene Grimm, H.C. Andersen, Asbjørnsen og Moe). Kjent fra mange språk. Ifølge Oxford English Dictionary registrert i engelsk fra i 1380, men trolig mye eldre.
«En eller annen må ha ført falskt vitnesbyrd mot Josef K., for en morgen ble han arrestert uten å ha gjort noe galt.»
Franz Kafka: Prosessen
«Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte.»
Leo Tolstoj: Anna Karenina
«Statelig og stolt trådte Buck Mulligan frem øverst i trappen.»
James Joyce: Ulysses
«Endelig sto presten på prekestolen.»
Selma Lagerlöf: Gösta Berlings saga
«Lenge pleide jeg å gå tidlig til sengs.»
Marcel Proust: På sporet av den tapte tid. Veien til Swann 1
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Statens kunstnerstipend er tildelt. På DENNE siden er det lenker til listene over både kunstnerstipender og garantiinntekter. Flere i det l... -
Hva passer vel bedre akkurat nå enn et sommerbilde? Gustave Courbet: Les demoiselles des bords de la Seine (été), 1856, Musée du...
6 kommentarer:
Sjølv om eg ikkje er så glad i sjølve romanen, fann opningssitatet i Johan Harstads "Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?" vegen til mitt hjarte:
"Personen du elsker er 72,8% vann og det har ikke regnet på flere uker"
Den er god! Jeg har hørt den før, men glemt den. Synd, for jeg savnet noen nyere eksempler i innlegget mitt, og gjerne norske. Men jeg noterer den til ev. fremtidig bruk. Og skulle du komme over noen flere, tar jeg gjerne imot dem.
Eg skal gi beskjed om eg kjem over noko flott!
Billie er sikkert en flink bisk. Men det er ikke om henne jeg nå vil taste. Inspirert av ditt innlegg: I begynnelsen var begynnelsen...vil jeg presentere noen eks. på gode åpningslinjer. Men hvem har skrevet det? M.a.o. en qviz!
1) Fredrik Jonson Lök hadde aldri gjort noe uhederlig, siden han aldri hadde gjort noe som helst.
2) I min nu flerårige stilling som rettstjener har jeg ikke kunnet unngå å få et vist overblikk over livet.
3) Onklene og tantene kom prustende inn fra kulden.
4) Det er kaldt kl.6.40 om morgenen en mars dag i Paris, og kaldere virker det når en mann skal skytes av en eksekusjonspelotong.
5) I Frankrike levde på 1700-tallet en mann som var en av de mest geniale og avskyelige skikkelser i denne epoken, da det ellers ikke var mangel på geniale og avskyelige skikkelser.
Hvis du/dere kan alle fem, kan vi snakke om beleste bloggere !
Det er rart hvordan enkelte førstesetninger fester seg hos oss.
"La cebolla tiene que ser finamente picada" (Løken må være finhakket) er åpningssetningen i Laura Esquivels magisk realisme-roman fra Mexico om hvordan følelser og kjærlighet uttrykkes og overføres gjennom mat fra den som lager den til dem som spiser den.
Hver gang jeg kutter løk til middag tenker jeg på denne historien, og tenker på hvilke følelser eller tanker jeg ville gitt til eventuelle gjester gjennom dette måltidet.
(For ordens skyld, jeg vet ikke hva som er den offisielle norske oversettelsen av denne bokens begynnelse. Jeg har lest den på spansk. På spansk heter den 'Como agua para chocolate', på norsk er tittelen 'Hjerter i chili')
Flere openings her: http://www.librarything.com/topic/27519
Legg inn en kommentar