Av og til støter jeg på ord jeg aldri har hørt før. I fjor en gang innrømte jeg åpent at jeg aldri hadde hørt ordet «snasen». Forleden dag støtte jeg på ordet «ringepigge» i lokalavisen, også det helt nytt for meg. Begge ordene mer eller mindre selvforklarende i konteksten de forekom i, men jeg begynner å lure på om det er meg det er noe i veien med siden det tydeligvis er en del ord der ute som jeg aldri har hørt. På den annen side - en gang må man jo høre ord for første gang. «Ringepigge» ga forresten bare noen og tyve treff på Google, så hvor vanlig er det?
11 kommentarer:
Her nordpå kaller ungene det for "ringestikka", en forkortelse for ring på og stikk av, en aktivitet som tar seg opp i mørke høstkvelder ...
I mitt nabolag het det ringpigg. Det gir noen og 70 google-treff. Ringepigg er enda mer populært.
Haha - artig nytt ord!
Vi på Giske var litt trege, vi kalla det "ringe på og stikke av".
Min kone kaller det "ring på spring", men jeg antar at hun har sluttet med det nå.
"Ringepigge" ble faktisk brukt av programleder Tom Strømnæss i programmet "Åndenes makt" nå nylig da det var en ringeklokke som stadig og uforklarlig gikk av sånn helt uten videre... Og personen som ble spurt om det ikke bare var noen som "ringepigget", svarte kontant nei. Altså må man jo forutsette at personen som ble intervjuet - fra Fredrikstadtraktene - umiddelbart forsto uttrykket. Kan hende er uttrykket et Østlandsfenomen? Selv om selve handlingen nok er mer utbredt?! ;-)
Kan jeg i samme slengen spørre deg om du har hørt uttrykket "lamt"? Selv dukket dette opp for meg i romanen "Jenta med maiblomstene" av Karin Wahlberg. I fraser som: "Sa Louise lamt." Oversetter av denne er Tor Edvin Dahl. Det skurret for meg, men jeg har en følelse av at jeg er i mindretall akkurat her... eller?
Takk for kommentarer. Velkjent ord for mange, tydeligvis. Jeg har hittil stilt i klasse med Aina her, og kalt det "ringe på og stikke av". Som jeg sa i innlegget: En gang må man jo høre et ord for første gang.
leselama: Jeg har ikke sett ordet "lamt" bli brukt slik. Du mener tydeligvis at det er en anglisisme, og slik oppfatter jeg det også.
Takk for svar! :-) Jo, det var akkurat det jeg mente. Men i og med at den boka var oversatt fra svensk originalspråk og ikke engelsk, så ble jeg litt i stuss. Ergo lurte jeg faktisk på om det var et ord som har festet seg i språket i større utstrekning enn jeg hadde fått med meg. Og hvem er vel bedre å spørre enn en oversetter? ;-)
lama: Så det var fra svensk. Men på svensk har ordet samme betydningen som på engelsk, så om man overfører det fra engelsk eller svensk til norsk går ut på ett. Det blir like feil. Det vil si - formelt sett er det en feil, siden denne betydningen av ordet ikke finnes i norske ordbøker. Det kan likevel være bevisst brukt av oversetteren, som kanskje synes at vi bør utvide vår språklige palett med dette ordet. All språklig utvikling begynner som kjent som feil. Men faren er jo at det blir oppfattet som den svesismen det i dette tilfellet også er, og dermed dårlig oversetterarbeid.
Interessant utdypning. Ordbruken kan jo som du sier være bevisst fra oversetters side. Eller - slik jeg ofte tar meg selv i - å bruke ord ungene til stadig strør om seg med i den grad man (jeg!) til slutt tror det er et helt frekvent ord brukt av "alle". Altså er det jo fort gjort å bli påvirket også. Men siden det i tillegg er en rimelig traust politietterforsker som stadig vekk sier "lame" ting, så får det i alle fall meg til å reagere hver gang jeg støter på det - og ergo forstyrrer det i stor grad lesingen for meg. Det blir som du påpeker litt lettvint over det hele.
Denne trenden med språklig kreativitet i media er faktum intet annet enn en trussel mot språket. At språk forandrer seg, og atd et reformeres, er en helt naturlig prosess. Men dette er litt i overkant (på samme måte som da VG skrev om en som ble tigedrept).
trykksverte: Hvis det er "ringepigge" du sikter tvil, er jeg ikke så sikker på at dette ordet er et utslag av medienes kreativitet, men heller et ord som finnes der ute.
Legg inn en kommentar