Litterær kryssord

A-magasinets kryssordmaker gjør det lett for meg denne helgen. Amalie Skram var enkel, Graham Greene er en av mine yndlingsforfattere, og Mannen uten egenskaper leser jeg jo nå (straks ferdig med første bind).

Meanwhile, at the library

Remembering

Hvilke setninger, situasjoner, personer lever i deg ennå, 

fra bøker du har lest for lenge siden?

Ord for dagen

Boka du les, er medskapar av ditt sjølvbilde.

Helge Torvund

PS Helge Torvund har mye fint om litteratur og kunst på Facebooksiden sin. 

Bilder i hodet

Jeg regner med at de fleste som leser, har det som jeg - man danner bilder i hodet av personene man leser om. Hvis man ser en filmatisering, er den noen ganger "riktig", andre ganger  feil i forhold til de bildene man selv har dannet. Jeg kan nesten bli irritert noen ganger når jeg føler at en filmskaper har bommet på personene, for det er jo min oppfatning som er den riktige, ikke sant? Eller er det ikke noe riktig eller galt i en slik sammenheng? Forfatteren gir ofte gode beskrivelser av personene, men bildene må vi danne selv. Og de bildene vi danner som leser, er kanskje verken mer eller mindre riktige enn dem som en filmskaper velger å fremstille. Det er bare to ulike tokninger. Men hvis en filmskapers tolkning ikke er den rette sett med mine øyne, holder jeg fast ved min egen. Det er den som gjelder for meg.

Hint

Hvis noen skulle lure på hva jeg leser i sommer, får man et sterkt hint her.

Nettopp

God lesehelg!

Etterpå

Etter støy og smerte kjem den fortvila stilla.
Leitinga etter ord.

Helge Torvund

Skulptur: Jitka Palmer 

Sommertips

Ny bok av Jean Echenoz

Egentlig holder jeg på å lese Mannen uten egenskaper av Robert Musil nå, men en ny bok på norsk av Jean Echenoz, en av mine franske yndlingsforfattere (nåtids), er en så stor begivenhet for meg at jeg fluksens måtte i bokhandelen og erverve den - og ta en liten pause i Musil. Echenoz har skrevet en serie på tre korte, konsentrerte romaner om virkelige personer: Om løperen Zatopek, utgitt under tittelen Løpe, på Aschehoug 2011 (den har jeg); om oppfinneren Tesla (som kanskje kommer på norsk om noen år...), og om komponisten Ravel, som nå foreligger på Bokvennen. Det er skjønnlitteratur i grenseland, sjangermessig. Stilen og språket er umiskjennelig.

Hvordan få lest mer

Også kjent som ...

Femten pseudonymer

Henri Marie Beyle (bildet) kalte seg i likhet med mange andre noe helt annet når han skrev. Dagens litt tøffe quiz tar før seg forfatterpseudonymer. Hvor mange riktige får du på DENNE testen? Jeg fikk full pott.

Nobelprisen til krimsjangeren?

 I DETTE  intervjuet på BOK 365, "nettstedet for bokfolk", kommer den norske krimforfatteren Jørgen Jæger (som jeg aldri har hørt om til tross for at han har utgitt ni bøker) med følgende uttalelse som svar på spørsmålet "Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur":

Jeg synes det er på tide å gi krimsjangeren prisen nå. Det er slutt på den tiden hvor krim ikke levde opp til skjønnlitterære kvalitetskrav. Sjangeren er dessuten lett tilgjengelig lesemessig, og det er ingen tvil om at krim har vært springbrettet inn i litteraturen for svært mange mennesker.  Det er heller ingen tvil om at krimsjangeren er med på å skape økonomisk grunnlag for utgivelse av mer smal litteratur. I den berømte avveiningen mellom børs og katedral kan vi godt hedre børssiden nå.

Dummere begrunnelser for tildeling av verdens mest ærefulle litterære pris har jeg knapt sett. Jeg håper dette ikke er alvorlig ment, men det virker dessverre slik. Heldigvis er jeg fullstendig overbevist om at ærverdige Svenska Akademien aldri kommer til å synke så lavt.

"Det er slutt på den tiden hvor krim ikke levde opp til skjønnlitterære kvalitetskrav," sier Jæger. Jæger mener med andre ord at forfattere som Edgar Allan Poe, Dorothy L. Sayers, Arthur Conan Doyle, Agatha Christie, Georges Simenon, Raymond Chandler og en drøss andre ikke levde opp til skjønnlitterære kvalitetskrav? Hvor historieløs går det an å være? Selvfølgelig har det alltid, som innen enhver annen litterær sjanger, også innen krim vært folk som skriver bra og folk som skriver mindre bra. Det gjelder også i dag.

Påstanden om at krim har vært springbrettet inn i litteraturen for svært mange mennesker, stiller jeg meg også uhyre tvilende til.

Og etter Jægers mening skal krim altså honoreres med verdens mest prestisjefylte litterære pris fordi den bringer penger i kassa hos forlagene slik at de kan utgi mer smal litteratur. Jeg har ikke hørt på maken til tullprat.

PS Den som vil vite mer om mitt syn på krim, kan ta en titt på DETTE tidligere innlegget.

Dag Solstad

Når jeg leser en artikkel som DENNE, må jeg spørre meg selv hva slags forhold jeg har til Dag Solstad. Som altså av det velrenommerte kulturtidsskriftet The New Yorker betegnes som en av verdens store forfattere. Har jeg lest noe av ham i det hele tatt? Det har jeg nok, men det er lenge siden. Jeg har blant annet lest 16.07.41. Men også noe mer. Men denne artikkelen fikk meg til å undre på om jeg ikke må se litt på Solstad igjen.