«Det besynderlige, de gangene Fanny tenkte
på omstendighetene rundt foreldrenes bortgang, var at hun, til tross
for det som voldte smerte, alltid følte seg så behersket, så likevektig,
og de gangene hun senere så dem, i drømme altså, var det som om det
gamle gjengangermotivet ble vendt på hodet: Da var det hun, en levende,
som hjemsøkte de døde, da var det hun som forstyrret og kastet om på de
dødes realiteter, som et fantom, som et skrømt i deres hinsidige
eksistens.»
Fanny er en ung, foreldreløs jente som prøver å leve som best hun kan,
alene i en liten bygd. Dagene går med til enkle sysler: komme seg på
skolen, reparere takrennen, hugge ved og holde ugresset nede. Men under
de sørgmodige grunnvilkårene finnes eventyret, fullt av gjenstridige
forestillinger og muligheter. Gjennom Fannys egenartede tilnærming til
verden blir den tilsynelatende enkle historien en lignelse om vennskap,
uavhengighet og overskridelse.
"Fanny og mysteriet i den sørgende skogen" er en både håpefull og dypt
urovekkende roman.
