23. juni 2007

Kan dansker, svensker og nordmenn forstå hverandre?



Spørsmålet kan selvsagt besvares med både ja og nei. Eller med et tja. De fleste nordmenn har trolig opplevd store variasjoner på besøk i våre to kjære naboland -- alt fra at man blir forstått sånn helt uten videre, til å ha en sterk fornemmelse av at man like gjerne kunne ha snakket gresk. Toppen av kransekaka er å bli tiltalt på engelsk. Det kan man faktisk oppleve både i Sverige og Danmark i ekstreme tilfeller.
Selv om jeg delvis lever av å oversette fra dansk og svensk til norsk, mener jeg paradoksalt nok at en nordmann, en svenske og en danske burde kunne snakke sine respektive språk og forstå hverandre uten problemer. Så nær burde vi stå hverandre i Skandinavia, og så godt kjennskap burde vi ha til hverandres språk og kultur. (Litt kuriøst i denne forbindelse er det kanskje at jeg nå sitter i Danmark og oversetter en svensk bok til norsk.)
Mye er nok situasjonsbetinget. I en hektisk situasjon er det kanskje ikke så lett. Lettere blir det sannsynligvis hvis vi f.eks. har familie i et av nabolandene og omgås i en mer avslappet og dagligdags atmosfære. Utallige nordmenn, svensker og dansker bor i et av nabolandene i forbindelse med jobb eller studier og har trolig få eller ingen problemer med å forstå eller å bli forstått.
Selv har jeg bodd flere år i Danmark, og har selvfølgelig ingen problemer med å forstå dansk. Jeg snakker også dansk, men langt fra perfekt. Ut fra mitt prinsipp om at alle i Skandinavia bør forstå hverandres språk, snakker jeg alltid norsk når jeg er i Danmark. Eller rettere sagt - jeg begynner med å snakke norsk. Noen dansker forstår meg greit, mange gjør det ikke. Da må jeg koble inn plan B, som består i bevisst å velge danske ord, dansk uttrykksmåte og et visst dansk tonefall. Det pleier å være nok til å bli forstått. I krisetilfeller må jeg utløse plan C, som vil si å snakke dansk.
En viss kjennskap til elementære danske ord og begreper er selvfølgelig en fordel. Danskene spiser morgenmad når vi spiser frokost, og deres frokost er vår lunsj. Og når de griner, så ler de (når de gråter, så græder de). Mens vi jo absolutt ikke ler når vi griner. Men danskene ler også, heldigvis. (Hva vil det forresten si å le? Ifølge Nu-Dansk Ordbog vil det si å «smile og frembringe stødvise lyde, ofte med åben mund, fordi noget er morsomt».) En minibank i Danmark heter en «hæveautomat», og et «ta-selv-bord» er en buffet. Og paprika heter «peberfrugt». I et dansk supermarked spør kassadamen ofte, hvis du betaler med kort: «På beløbet?» Det betyr: «Vil du ha ut noen kontanter også?» Så vanlig er det altså å ta ut kontanter når man handler i Danmark. I Norge er det kunden som spør om å få ta ut. Vær også klar over at mange danske butikker fortsatt kun tar Dankort og ikke f.eks. norske Visa betalingskort, men denne situasjonen har bedret seg atskillig de seneste årene. «Byttepenge» er forresten vekslepenger. Det kan også være greit å vite at halvtreds er 50, tres er 60, halvfjerds er 70, firs er 80 og halvfems er 90. Og at du på et dansk supermarked kan få grei nok rødvin til rundt 20 kroner. Ellers er prisene i Danmark nå stort sett som i Norge, bortsett fra enkelte ting som røyk og alkohol. Og så er det merkbart billigere å gå ut i Danmark.
Det er selvfølgelig mange andre både forskjeller og likheter. Som turist klarer man seg som regel utmerket med velvilje og godt humør.
Dette ble forsåvidt en dansk digresjon, fordi det er i Danmark jeg oppholder meg i øyeblikket.
For å vende tilbake til begynnelsen: Vår forståelse av hverandre i Skandinavia er formodentlig i høy grad situasjonsbestemt, og sikkert også i stor grad ganske individuell. Det er også et spørsmål om hvorvidt skandinaver virkelig opplever seg som beslektet i globale tid, og nå som Sverige og Danmark er medlem av EU. Jeg mener at vi ikke må gi slipp på den felles skandinaviske historiske og kulturelle arv og det skandinaviske fellesskap. La oss derfor alle gjøre det vi kan for å fremme et godt interskandinavisk naboskap.

Den korte norske Wikipedia-artikkelen om Skandinavia finner du her.

Den mer fyldige engelske Wikipedia-artikkelen om Skandinavia finner du her.

Ingen kommentarer:

Juleroser

"Juleroser" fra Samlaget, det vakreste juleheftet man kan tenke seg. Et litterært julehefte med bidrag frå nokre av dei fremste...