aroundbooks

aroundbooks

28. juni 2009

En bok, et utdrag







Jeg tenkte, som en sommerserie nærmest, å bringe noen utdrag fra diverse bøker, bare som smaksprøver, fortrinnsvis kanskje bøker jeg leser, nylig har lest eller på andre måter er eller for den saks skyld har vært opptatt av. Først ute er et utdrag fra Peter Bichsels Falkefuglen. Jeg har to bøker av Bichsel, Falkefuglen og Barnehistorier, sistnevnte trolig hans mest kjente bok i tillegg til romanen Egentlig ville fru Blum bli kjent med melkemannen. Bichsel oversettes til norsk av Jan Erik Vold, og som man ser av bildet, blir dette opplyst på forsiden av Barnehistorier. Det er svært sjelden at oversetterens navn forekommer på forsiden av en bok. Volds oversettelser og gjendiktninger er svært gode etter min mening, det virker på meg som om han klarer noe så vanskelig som å forene et personlig uttrykk som oversetter med troskap mot forfatteren.


«Hadde professor Ingol Habertruber bare skrevet et lite verk eller ervervet seg en tittel eller endatil blitt skjenket en, kunne jeg sitere ham nå og påberope meg ham, og til tross for at jeg vet at hans viten ikke var noen hel viten, kunne jeg trygt stole på at det er flere som deler hans halvviten, og vi kunne forsvare den mot vår bedre viten, til støtte for vår overbevisning. Habertruber ligger imidlertid i jorda nå, og sammen med ham råtner hele hans halvviten opp. Det er heller ikke sant at hans lærling fra Prey kneler ved hans grav.

[...]

Ikke noe av det han gjorde så ut som om det ikke måtte gjøres. Enhver bevegelse hos ham så ut som en beskjeftigelse. Også på kafé satt han like bekvemt som en som bruker sin korte tid der til full hvile, og han forlot kafeen som en hvis pause er over, en som går fem minutter før tiden for ikke å måtte skynde seg for mye.
Til damen ved nabobordet forklarte han, idet han gikk forbi, at hun burde bestille vaniljeis, for vanilje lønner det seg ikke å etterligne. Ved alle andre smaker er det stor fare for kunstige tilsetningsmidler. Åh, hadde han i det minste hatt rett i denne ene sak. Men kanskje hadde det vært slik i hans tid – eller vår tid, som han sa. Når den var, hans tid, visste vi ikke, men den var i Wien, et Wien som han aldri mer besøkte, og han samlet på seg viten uten å forandre sin gamle viten. Alt nytt tilkom uten at den gamle viten derved ble revidert. Det at billig, kunstig vaniljesmak faktisk fantes maktet ikke å endre på den forestilling at når det gjelder vaniljeis kan man være sikker på at smaken er ekte.

[...]

Men jeg ville fortelle om lærlingen, som er tilbake i Prey nå, som snarere har avbrutt enn avsluttet sin lære, avbrutt den på grunn av mesterens død, en lærling som for all del var i stand til å etterligne Habertruber, men ettersom Habertruber selv ikke hadde gjort annet enn å etterligne Habertruber, var det å etterligne den etterlignede Habertruber egentlig ingen etterligning mer, langt mindre noen ekte Habertruber, som likevel aldri har eksistert.»

Peter Bichsel: Falkefuglen.
Fra novellen «En erklæring til lærlingen fra Prey»

Ingen kommentarer:

Kanskje du også liker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...