aroundbooks

aroundbooks

26. januar 2012

Stig Sæterbakken

Stig Sæterbakken er død. Jeg kjente ham ikke, hverken personlig eller som forfatter. Likevel gjør det noe med meg. Jeg kan ikke forklare hvorfor, og ikke helt hvordan. Bare at det gjør noe med meg. Blant annet gjør det meg oppmerksom på forfatterskapet hans. Han er nå blitt noe mer enn bare ett av mange navn i vrimmelen, og jeg merker at jeg blir nysgjerrig på hva han skrev. Jeg har aldri lest ham, og jeg har vel ikke noe av ham heller? Jeg må gå i bokhylla og se etter, jeg klarer jo ikke å holde oversikten lenger. Nei, ingen Sæterbakken. Men jo, én bok av ham har jeg. Den lille Flamme-boka Umuligheten av å leve. Den kom i 2010. En tittel som nå har fått sin egen makabre aktualitet. Kan man kalle den et slags frampek?
Jeg bare bladde gjennom den da jeg fikk den, nå skal jeg lese den. Og kanskje jeg skal lese mer av Sæterbakken. Bildet som illustrerer dette innlegget, fant jeg på nettet. Det kommer fra den svenske bloggen Bokhora, som har opptil flere innlegg i forbindelse med Sæterbakkens død. Sæterbakken var oversatt til svensk. Om han var et stort navn der, har jeg ikke hatt tid til å finne ut av ennå, men det virker i hvert fall som om han hadde et nært forhold til sin svenske forlegger. Men bildet: Jeg valgte det fordi Sæterbakken minner om Dostojevskij her, og jeg leser jo Dostojevskij for tiden.

Akkurat som det er ingenting å leve for. Ikke noe tilbake, verken liv eller død. 
Fra Stig Sæterbakken: Umuligheten av å leve. Flamme forlag 2010.

7 kommentarer:

Anonym sa...

Er det slik å forstå at Sæterbakken døde for egen hånd?
Han var i Norsk Oversetterforening en kveld for noen år siden og snakket om sin oversettelse av Teratologen. Interssant, og han virket solid og kunnskapsrik. Hilsen bloom.

Tehme Melck sa...

Jeg vet ingenting om hvordan han døde, men alderen og hans egne skrifter tatt i betraktning er det en nærliggende tanke. Og tenker man først i de baner, synes man å få bekreftet dem ved lesning mellom linjene.

Geir Isaxen sa...

Klart det er trist at en mann dør i en alder av 46 år. Så det gjør vel noe med oss alle. Jeg stopper ihvertfall opp litt og tenker på egen dødelighet.
Det virker som om Sæterbakken var et større navn i Sverige enn i Norge. Hvorfor vet jeg ikke. Men man blir som kjent "ikke profet i eget land". Kan det være grunnen?
Nå sier norske litteraturkritikere at han kunne stå foran sitt store gjennombrudd. Hvordan kan de vite noe slikt! Meget mulig at den siste romanen hans også er den beste. Men kvalitet har aldri vært noen garanti for et kunstnerisk gjennombrudd...

torbjørn hauken sa...

Ut i fra det jeg har lest av han, en 5-6romaner og to essaysamlinger, vil jeg si at han var en forfatter som fikk altfor lite oppmerksomhet i forhold til kvaliteten på det han skrev, noe jeg ogsaå har gitt uttrykk for i tidligere blogginnlegg. Han var opplagt mer enn gjennomsnitlig opptatt av menneskets mørkere sider, jf f.eks essaysamlingen 'Det onde øye', og han var ikke redd for å væære politisk ukorrekt, jf invitasjonen av David Irving for noen år siden til Lillehammefestivalen.

Geir Isaxen sa...

For de av oss som ikke kjente Sæterbakkens forfatterskap så godt: dette innlegget sier en god del;
http://www.kulturverk.com/2012/01/25/stig-saeterbakken-ensom-mot-den-kompakte-majoritet/

Sabrina Gjerstad Nielsen sa...

Han sa at han ikke hadde noe mer å si, at det ikke var mer igjen, etter sin siste bok "Gjennom natten" Det var urovekkende for meg å høre ettersom han tidligere, gjentatte ganger hadde sagt at han alltid måtte skrive, at det var hans motor. Jeg hadde Stig som foreleser flere ganger og hadde flere gode samtaler. Jeg føler et stort tap både personlig og for kulturlivet i Norge. Han var knivskarp og uvurderlig.

Tehme Melck sa...

Sabrina: Takk for kommentaren, den eneste fra en som kjente ham. Og oppklarende. Innlegget om Stig Sæterbakken er nå blant de mest leste på denne bloggen, og det må jo si noe om hvilken posisjon han hadde.

Kanskje du også liker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...