Jeg bare bladde gjennom den da jeg fikk den, nå skal jeg lese den. Og kanskje jeg skal lese mer av Sæterbakken. Bildet som illustrerer dette innlegget, fant jeg på nettet. Det kommer fra den svenske bloggen Bokhora, som har opptil flere innlegg i forbindelse med Sæterbakkens død. Sæterbakken var oversatt til svensk. Om han var et stort navn der, har jeg ikke hatt tid til å finne ut av ennå, men det virker i hvert fall som om han hadde et nært forhold til sin svenske forlegger. Men bildet: Jeg valgte det fordi Sæterbakken minner om Dostojevskij her, og jeg leser jo Dostojevskij for tiden.
Akkurat som det er ingenting å leve for. Ikke noe tilbake, verken liv eller død.
Fra Stig Sæterbakken: Umuligheten av å leve. Flamme forlag 2010.
7 kommentarer:
Er det slik å forstå at Sæterbakken døde for egen hånd?
Han var i Norsk Oversetterforening en kveld for noen år siden og snakket om sin oversettelse av Teratologen. Interssant, og han virket solid og kunnskapsrik. Hilsen bloom.
Jeg vet ingenting om hvordan han døde, men alderen og hans egne skrifter tatt i betraktning er det en nærliggende tanke. Og tenker man først i de baner, synes man å få bekreftet dem ved lesning mellom linjene.
Klart det er trist at en mann dør i en alder av 46 år. Så det gjør vel noe med oss alle. Jeg stopper ihvertfall opp litt og tenker på egen dødelighet.
Det virker som om Sæterbakken var et større navn i Sverige enn i Norge. Hvorfor vet jeg ikke. Men man blir som kjent "ikke profet i eget land". Kan det være grunnen?
Nå sier norske litteraturkritikere at han kunne stå foran sitt store gjennombrudd. Hvordan kan de vite noe slikt! Meget mulig at den siste romanen hans også er den beste. Men kvalitet har aldri vært noen garanti for et kunstnerisk gjennombrudd...
Ut i fra det jeg har lest av han, en 5-6romaner og to essaysamlinger, vil jeg si at han var en forfatter som fikk altfor lite oppmerksomhet i forhold til kvaliteten på det han skrev, noe jeg ogsaå har gitt uttrykk for i tidligere blogginnlegg. Han var opplagt mer enn gjennomsnitlig opptatt av menneskets mørkere sider, jf f.eks essaysamlingen 'Det onde øye', og han var ikke redd for å væære politisk ukorrekt, jf invitasjonen av David Irving for noen år siden til Lillehammefestivalen.
For de av oss som ikke kjente Sæterbakkens forfatterskap så godt: dette innlegget sier en god del;
http://www.kulturverk.com/2012/01/25/stig-saeterbakken-ensom-mot-den-kompakte-majoritet/
Han sa at han ikke hadde noe mer å si, at det ikke var mer igjen, etter sin siste bok "Gjennom natten" Det var urovekkende for meg å høre ettersom han tidligere, gjentatte ganger hadde sagt at han alltid måtte skrive, at det var hans motor. Jeg hadde Stig som foreleser flere ganger og hadde flere gode samtaler. Jeg føler et stort tap både personlig og for kulturlivet i Norge. Han var knivskarp og uvurderlig.
Sabrina: Takk for kommentaren, den eneste fra en som kjente ham. Og oppklarende. Innlegget om Stig Sæterbakken er nå blant de mest leste på denne bloggen, og det må jo si noe om hvilken posisjon han hadde.
Legg inn en kommentar