aroundbooks

aroundbooks

13. desember 2012

Ingenting å legge brett på


En dansk Facebook-venn, forfatteren Katrine Marie Guldager, hadde nylig følgende melding på veggen sin:

har købt sin første e-bog og er ikke fan! Hvordan skal man skrive i margenen, lave æselører, og i det hele taget bemægtige sig teksten med pletter og uheldigheder? Nej, der er kun en halv oplevelse. #holdermigtilpapirudgavenfremover

Det kunne nesten vært mine egne ord, bortsett fra at jeg ennå ikke har kjøpt min første e-bok. Men på Norsk Oversetterforenings høstseminar i år fikk jeg demonstrert både lesebrett og nettbrett, så nå vet jeg i hvert fall hva dette er, og jeg vet forskjellen på dem. Men ga det meg lyst til å lese bøker på skjerm? Overhodet ikke. Som min Facebook-venn holder jeg meg til papir i uoverskuelig fremtid.

Folk jeg kjenner, som bruker lesebrett, sier at det er så praktisk når de er ute og reiser, drar på jobb etc, fordi det er lite og de kan ha mange bøker på det. Vel, jeg ser ikke noe upraktisk med papirbøker. Nå reiser jo ikke jeg på jobb, siden jeg jobber hjemme hos meg selv, omgitt av tusenvis av bøker. Og når jeg er ute og reiser, kjører jeg som regel bil, og da kan jeg ikke lese. Ikke hører jeg lydbøker heller, jeg hører på radio eller CD. Men når jeg er i en situasjon hvor jeg har tid til å lese, for eksempel på et venterom, har jeg alltid en bok i lommen. Jeg skjønner ikke hva som er upraktisk med det. Den bruker ikke strøm, det skjer ingenting om jeg mister den i gulvet, etc. Og jeg trenger ikke mer enn én bok av gangen. Anna Karenina, som jeg leste nå i høst, var med meg både til Berlin og København.

Nå skal ikke dette forstås slik at jeg mener alt var bedre før, og at det gamle er best. Overhodet ikke. Nå er jeg riktig nok ingen teknologi-frik, men jeg har heller ikke noe imot ny teknologi, selv om jeg sjelden er blant pionerene. Jeg vil gjerne se ting an først, og aller viktigst - jeg må føle et reelt behov. Jeg føler overhodet ikke noe behov for å lese på skjerm. Jeg synes jeg har mer enn nok av dingser og ledninger og ladere og fanden og hans oldemor med digitalkameraene og PC-ene mine og smarttelefonen min. Alle disse tingene har jeg bruk for. PC-en lever jeg av. Men lesebrett har jeg ikke bruk for. Jeg kan ikke se at det ville berike mitt lesende liv på noen som helst måte.

En vanlig bok (jeg nekter å kalle det en papirbok fordi det for meg blir en pleonasme) er nærmest en slags levende gjenstand for meg, det er noe med den taktile nytelsen av papiret, lukten (bøker lukter forskjellig, akkurat som mennesker og dyr), og den visuelle nytelsen, det vil si gleden over synet av en bok, omslagsdesignet og typografien og hele greia, lyden av bøker, når man blar i dem, legger dem fra seg.

Og ikke minst, nå som jeg er i ferd med å få bygget enda flere skreddersydde, veggfaste bokhyller i huset mitt – gleden over bøkene som står der på rekke og rad, som en synlig og følbar revy over mitt lesende liv, ja, over livet mitt i det hele tatt (og mine forfedres, helt tilbake til oldefars, et tidligere innlegg om oldefars bøker HER), alltid klare til å bli tatt ut og lest i, med sine bruksspor, med sine kommentarer og understrekninger, med alle minnene som er knyttet til dem.

Ingen skjerm kan erstatte dette.

6 kommentarer:

Bjørg, mellom linjene. sa...

Ingen skjerm kan erstatte boka, men eboka er praktisk i mange samanhengar. Eg koser meg med både papir- og ebøker og håper dei kan leve side om side, lenge.

Og eg må bare seie at eg synest det er lettare å lage eseløyrer og ta notater i margen på lesebrett enn i papirbok. I papirboka blir det så permantent, eg "øyelegg" boka. Og eg synest lesebrettet er befriande, fordi eg slipp å ha post-it-lappar eg kan lime inn. Eg kan lage digitale merker og så kan boka lesast om igjen, utan spor.

Tehme Melck sa...

Takk for kommentar. Nå vet jeg enda litt mer om lesebrett og nettbrett. Innlegget mitt kan nok for øvrig virke mer kategorisk enn det er ment - jeg ser absolutt for meg en fremtid hvor skjerm og papir lever side om side, og det blir nok brett på meg også en gang.

Odette de Crécy sa...

Enig med deg når det gjelder dingser og ladere og alt som må stemme for å kunne lese noe elektronisk.

Men enda viktigere for meg er det du skriver om "En varig fest" - rødvinsflekker, sololje, eselsører og annet som vitner om at boka har vært med på litt av ferden gjennom livet ..

I tillegg kommer bøker man legger igjen eller plukker opp etter andre, de har også en tilleggshistorie ..

Alexander Skjønberg sa...

Jeg er i det vesentlige enig. Det er noe spesielt ved å holde en bok i hånden, og det å kunne ta ut en bok fra bokhyllen og bla litt i den uten å lese den videre. Jeg ser imidlertid for meg at det kan være ganske praktisk å ha et par elektroniske bøker liggende på ipaden når man skal på lengre reiser eller lignende.

Hege sa...

Jeg har ennå ikke anskaffet meg et lesebrett, men det kommer nok. Ungene mine bruker det, og de kan fortelle om fantastiske tilleggsfunksjoner: Mulighet til å notere, hypertekst med oppslagsord, forum der folk som leser den samme boka kan diskutere osv. Det skal bli moro å prøve.

Lydbøker derimot, - dem har vi lært å sette pris på. Før leste jeg bare en bok om gangen, høyden to. Nå har jeg alltid ei lydbok på gang uavnhengig av hva jeg leser på papir. Lydboka brukes kun når jeg lager mat eller gjør husarbeid. Jeg klarer ikke konsentrer meg når jeg kjører bil eller gjør andre ting. Her om dagen spurte Thv plutselig om det var greit at han gikk opp i andre etasje for å vaske badet. "Jasså, - lydboka er så spennende?" spurte jeg. Vi har aldri hatt det så rent og ryddig som etter at vi begynte med lydbøker. Nå bruker vi husarbeid som en unnskyldning til å få lest litt ekstra.

God jul, forresten.

Tehme Melck sa...

God jul til deg også, Hege. Flere har gjort meg oppmerksom på muligheter jeg ikke var klar over med lesebrett. Fortsatt er det mye i meg som stritter imot å forlate papiret, men som tidligere sagt ser jeg nok for meg en fremtid med begge deler.

Kanskje du også liker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...