aroundbooks

aroundbooks

1. september 2013

Prousts formuleringskunst


Så snart Swann hadde tatt markisen i hånden og sett hennes utringning på nært hold og ovenfra, kastet han et oppmerksomt, alvorlig, konsentrert, nesten bekymret blikk ned i bluselivets dyp,  og hans nesebor, som ble helt beruset av markisens parfyme, vibrerte lik en sommerfugl som skal til å fly og sette seg på den blomsten den har fått øye på. Så ristet han plutselig svimmelheten av seg, mens Madame de Surgis selv, som riktignok følte seg temmelig brydd, måtte tvinge seg til å puste normalt igjen, i den grad kan begjæret være smittsomt.

Marcel Proust: På sporet av den tapte tid - Sodoma og Gomorra I

Oversatt av Anne-Lisa Amadou

2 kommentarer:

Hege sa...

Var det noe i luften, som gjorde at du falt for akkurat den passasjen akkurat i dag?

:-)

Tehme Melck sa...

He-he, nei. Men en form for gjenkjennelse, kanskje. Eller kanskje bare gleden over en god formulering; slik gleder er det mange av når man leser Proust.

Kanskje du også liker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...