Så snart Swann hadde tatt markisen i hånden og sett hennes
utringning på nært hold og ovenfra, kastet han et oppmerksomt, alvorlig,
konsentrert, nesten bekymret blikk ned i bluselivets dyp, og hans nesebor, som ble helt beruset av
markisens parfyme, vibrerte lik en sommerfugl som skal til å fly og sette seg
på den blomsten den har fått øye på. Så ristet han plutselig svimmelheten av
seg, mens Madame de Surgis selv, som riktignok følte seg temmelig brydd, måtte
tvinge seg til å puste normalt igjen, i den grad kan begjæret være smittsomt.
Marcel
Proust: På sporet av den tapte tid - Sodoma og Gomorra I
Oversatt av
Anne-Lisa Amadou
2 kommentarer:
Var det noe i luften, som gjorde at du falt for akkurat den passasjen akkurat i dag?
:-)
He-he, nei. Men en form for gjenkjennelse, kanskje. Eller kanskje bare gleden over en god formulering; slik gleder er det mange av når man leser Proust.
Legg inn en kommentar