❝
Her reputation for reading a great deal hung about her like the cloudy envelope of a goddess in an epic.
— Henry James, The Portrait of a Lady
Neste bok kom til meg ganske raskt, via sitatet over, hentet fra DENNE bloggen. Og siden jeg tror på synkronitet (fordi jeg ofte opplever det), var det selvsagt ikke tilfeldig at akkurat dette sitatet sprang meg i øynene. Verket danner en naturlig sammenheng med de klassiske engelske verkene jeg har lest den siste tiden (Dickens, Eliot). Hør bare hva dr. Chester P. Sadowy sier i forordet:
"I The Great Tradition fra 1947 hevdet den høyt anerkjente britiske litteraturkritikeren F. R. Leavis at Portrett av en dame og The Bostonians av Henry James var de to betydeligste romanene i det engelske språk. Med dette satte han en amerikansk forfatter som hadde forlatt hjemlandet, høyere enn slike engelske litterære genier som Jane Austen, Charles Dickens og George Eliot (Mary Ann Evans). Enda mer interessant er det at det ikke kom noen innvendinger fra etablerte litteraturkritikere med hensyn til hans lovord om Portrett av en dame. Det ble mumlet litt om hans vurdering av The Bostonions, men ingen trakk i tvil den litterære betydningen av Portrett av en dame [...] Da den første gang ble utgitt i bokform mot slutten av 1881, fikk den entusiastiske anmeldelser i USA, men en temmelig lunken mottagelse i Storbritannia. En del lesere syntes boken var for "psykologisk". Ikke før mot slutten av hundreåret skulle kritikere og lesere fullt ut komme til å verdsette hvor mangfoldig og sammensatt boken er. Enda senere skulle James Joyce og Virginia Woolf bli begeistrede elever av den nå avdøde mester."
Jeg fortsetter altså i lese i en stor tradisjon. Jeg gleder meg. Jeg er lykkelig. Og boken hadde jeg stående i hylla, i en pen bokklubbutgave i to bind - anskaffet av underbevisstheten med henblikk på dette ikke-tilfeldige sammentreffet. Slik kommer bøker til meg.
Neste bok kom til meg ganske raskt, via sitatet over, hentet fra DENNE bloggen. Og siden jeg tror på synkronitet (fordi jeg ofte opplever det), var det selvsagt ikke tilfeldig at akkurat dette sitatet sprang meg i øynene. Verket danner en naturlig sammenheng med de klassiske engelske verkene jeg har lest den siste tiden (Dickens, Eliot). Hør bare hva dr. Chester P. Sadowy sier i forordet:
"I The Great Tradition fra 1947 hevdet den høyt anerkjente britiske litteraturkritikeren F. R. Leavis at Portrett av en dame og The Bostonians av Henry James var de to betydeligste romanene i det engelske språk. Med dette satte han en amerikansk forfatter som hadde forlatt hjemlandet, høyere enn slike engelske litterære genier som Jane Austen, Charles Dickens og George Eliot (Mary Ann Evans). Enda mer interessant er det at det ikke kom noen innvendinger fra etablerte litteraturkritikere med hensyn til hans lovord om Portrett av en dame. Det ble mumlet litt om hans vurdering av The Bostonions, men ingen trakk i tvil den litterære betydningen av Portrett av en dame [...] Da den første gang ble utgitt i bokform mot slutten av 1881, fikk den entusiastiske anmeldelser i USA, men en temmelig lunken mottagelse i Storbritannia. En del lesere syntes boken var for "psykologisk". Ikke før mot slutten av hundreåret skulle kritikere og lesere fullt ut komme til å verdsette hvor mangfoldig og sammensatt boken er. Enda senere skulle James Joyce og Virginia Woolf bli begeistrede elever av den nå avdøde mester."
Jeg fortsetter altså i lese i en stor tradisjon. Jeg gleder meg. Jeg er lykkelig. Og boken hadde jeg stående i hylla, i en pen bokklubbutgave i to bind - anskaffet av underbevisstheten med henblikk på dette ikke-tilfeldige sammentreffet. Slik kommer bøker til meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar