19. april 2016

Enda mer om å lese Trolldomsfjellet


Jeg leser fortsatt Trolldomsfjellet, og nå går det lettere. Jeg var inne på tanken på å gi opp, men Trolldomsfjellet er en av de kanoniske bøkene jeg vil ha lest, og da er det bare en ting å gjøre - nemlig å lese den. Jeg var i en periode fristet til å hoppe over eller skumlese kjedelige partier, men det ville være juks. Løsningen ble tvert imot - gå INN i teksten og snarere intensivere lesingen enn å la det hele trekke ut i tid. På den måten har jeg kommet til å sette mer pris på boka slik at jeg nå ser på den mer som en leseopplevelse enn som et ork. 
Vanskelighetene, som nå altså i hovedsak er overvunnet, kan ha hatt noe med det tette skriftbildet å gjøre. For moro skyld sammenlignet jeg tre leseprosjekter; Olav Duuns Juvikfolke (øverst), Marcel Prousts På sporet av den tapte tid (i midten) og altså Trolldomsfjellet. 
Juvikfolke har 40 linjer på siden, men som man ser er det mange replikker. Alt i alt gir dette et veldig luftig skriftbilde, som gjorde Juvikfolke lett å lese, trass i den noe spesielle namdalsdialekten. Men de ukjente ordene var stort sett selvforklarende i konteksten.
På sporet av den tapte tid har 36 linjer per side og dermed også et relativt luftig skriftbilde. Relativt - fordi Proust har lange passasjer med tildels svært lange setninger og få eller ingen replikker. Men det elegante språket letter lesingen, dessuten er det mye humor hos Proust.
Trolldomsfjellet har 47 linjer per side og et svært tett skriftbilde. Språket er tungt, setningene lange og omstendelige, med mange innskutte bisetninger. Der Proust letter lesingen med sin franske eleganse og humor, gjør Mann lesingen tung med sin tyske omstendelighet. En lang setning hos Proust og en lang setning hos Mann er to vidt forskjellige ting. I tillegg kommer at lesingen av Trolldomsfjellet blir mer fysisk anstrengende på grunn av den mindre og tettere skriften.
Men som sagt - det er bare å bite tenna sammen, konsentrere seg fullt og helt om teksten og lese i vei. Snart er jeg ferdig med Trolldomsfjellet og kan krysse av for nok et kanonisk verk



Ingen kommentarer: