Omslaget til den norske utgaven, 1998. Mannen på bildet er Flann O'Brien (Brian O'Nolan) selv.Bjørn Tysdahl (se innlegget «Om Joyces betydning») nevner den irske forfatteren Flann O’Briens At Swim-Two-Birds som en av de mest kjente romanene som mest eksplisitt bruker Joyces teknikker. Utmerket norsk oversettelse ved Bjørn Hermann. På Svøm-to-fugler, kom i 1998, med etterord av Robert Ferguson. En boksamling er ikke velassortert uten denne boka i avdelingen for irsk litteratur. Den er sær så det holder, og jeg må innrømme at jeg foreløpig bare har bladd i den, men den er en av de leseopplevelsene som venter.
Mer om O'Brien:
http://www.necessaryprose.com/obrien.html
http://en.wikipedia.org/wiki/Flann_O%27Brien
Innledningen på boka:
«Etter å ha plassert tilstrekkelig brød i munnen til tre minutters tygging, inndro jeg mine sansers oppfattelsesevne og trakk meg tilbake til mitt sinns avsondrethet, mens øynene og ansiktet anla et tomt og åndsfraværende uttrykk. Jeg reflekterte over emnet for mine litterære fritidsaktiviteter. Én begynnelse og én slutt på en bok var noe jeg ikke kunne akseptere. En god bok kan ha tre fullstendig forskjellige åpninger som bare er relatert til hverandre i forfatterens forutviten, eller for den saks skyld hundre ganger så mange slutter.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar