Om Joyces betydning

Hva Tysdahl sier om Joyces betydning:

"Joyces betydning for senere diktere har vært og er stor, men den er mer generell enn spesifikk. Ulysses og i enda høyere grad Finnegans Wake er så spesielle at de ikke har fristet mange diktere til nære etterligninger. Det er interessant å merke seg at en av de kjente romanene som mest eksplisitt bruker Joyces teknikker, irlenderen Flann O’Briens (1911-66) festlige At Swim-Two-Birds, markerer både nærhet og avstand ved at store deler av den er en parodi på Ulysses. Å ha Joyce på altfor nært hold kan bli lammende for en dikter. Det forsto Joyces venn Samuel Beckett. Joyce var en inspirasjon for ham i det å prøve ut nye teknikker og temaer i fortellinger og skuespill, men Beckett holdt avstand. Han skapte i utpreget grad sin egen form og sitt eget dikteriske univers.
Den mer generelle betydningen Joyce har fått, må sees i sammenheng med det litteraturhistoriske faktum at han var en toneangivende modernist. Det var nettopp ved å lese Joyce at svært mange av de yngre diktere i mellomkrigstiden sugde til seg nye ideer -- ideer som de til dels kunne finne hos andre diktere, men som var særlig iøynefallende og minneverdige hos Joyce. En generell vilje til å eksperimentere; personskildring ved hjelp av indre monolog; avvik fra tradisjonell kronologi i fortellinger, for eksempel ved at handlingen er konsentrert om et kort tidsrom; ingen enhetlig og umiddelbart troverdig fortellerskikkelse; en avslutning som stiller spørsmål mer enn den svarer -- slike karakteristiske trekk ved modernismen er fortsatt levende i dagens litteratur. Leken med ord i Finnegans Wake har naturligvis interessert poeter like mye som romanforfattere. Jan Erik Volds (f. 1939) praktfulle lille dikt «Kulturuke» er ingen etterligning av Joyce, men det vitner om en frihet overfor ordbøkene som Joyce har bidratt til å skape."

Fra Bjørn Tysdahl: James Joyce, liv og diktning. Cappelen 2003