Utrolig, men sant: Nora Joyce leste aldri sin manns hovedverker Ulysses og Finnegans Wake, til tross for at hun ytet uvurderlige bidrag til begge bøkene i form av sitt upolerte, assosierende og billedskapende muntlige språk og sin skarpe observasjonsevne. Nora brydde seg, ifølge hennes biograf Brenda Maddox, «ikke det plukk om det skrevne ord», men hadde likevel en enorm innflytelse på Joyces stil. «Nora var morsom, lidenskapelig, modig, spontan og veltalende; hun snakket og snakket. Joyce lyttet og lyttet, og la hennes stemme i alle sine største kvinneskikkelser.» Som f.eks. Molly, den kvinnelige hovedpersonen i Ulysses.
Joyce bønnfalt flere ganger Nora om å lese Ulysses, men hun gjorde det ikke. Mens Joyce arbeidet på Finnegans Wake, våknet Nora ofte om natten fordi Joyce lå ved siden av henne og lo av det han hadde skrevet i løpet av dagen. Slik kan man jo si at hun fikk litt av sitt bidrag til mannens verk tilbake, selv om latteren irriterte henne. Men lese bøkene ville hun altså ikke. Det kan for øvrig bemerkes at Nora hele livet regnet Joyces sangtalent som større enn hans litterære talent. Og sangtalentet var reelt nok, så Joyce kunne kanskje ha blitt en verdensberømt sanger -- hvis han ikke hadde blitt en verdensberømt forfatter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar