Hans Henrik Holm (1896--1980), norsk lyriker, mest kjent for sitt stort anlagte og meget spesielle norske folkeepos i syv bind, skrevet på et så arkaisk norsk at det nesten er uleselig, også karakterisert som Holm-norsk.
Bak dette verket lå en enorm forskerinnsats. Få eller ingen fagfolk kunne hamle opp med dikteren Holm når det gjaldt viten om det norske folks liv og hverdag og helg opp gjennom århundrene, skikk og bruk, myter og trosforestillinger, menneskenes forhold til døgnet og årets rytme, opplevelsen og tolkningen av naturen, refleksjoner over liv og død.
Men hos Holm er hele denne enorme viten gjenstand for en kunstnerisk innlevelse og formidling som gjør at det hele får en dyptloddende sammenheng og mening.
Jeg har selv bare ett av de syv bindene, det siste, Kongsfuglen yver gullfjølli, nydelig illustrert med original-tresnitt av Inggard Rosseland. Det handler om det unge kjæresteparet Gjyvi og Bjug, som er på vei gjennom skogen og opp i fjellet jonsoknatt - til de står i en solrenning som gyller fjell og skog og hav i en veldig livsbekreftelse, «der vår Skapar som bonde dreg si pløgjande sol!» Et i seg selv makeløst bilde - sprunget rett ut av de unges opplevelsesverden, hvor ytre virkelighet og indre tolkning danner en uoppløselig enhet. I sin kjærlighet bæres de to unge av en sprengende lykkefølelse, forventning, livstillit:
Gjentelått og fele
hev kvar sin toneflaum
og ingen rettleg béle
er utan song og draum.
Av ljuvaste blomeull
stend engvollen full,
frå sekstan til tjuge
spinn vi draumar av gull.
Er det ikke vakkert? Er det ikke utrolig vakkert?
Boka er tilegnet C.G. Jung:
Stig-hittar i dúlheims-myndi,
kjynde-granskar og såle-lækjar,
Carl Gustav Jung
er mi lykting i bok-radi vigd.
Selv om boka er utstyrt med ordliste bakerst, er den likevel litt av en leserutfordring, for å si det mildt, men det er edelsteiner å finne for den som tar seg bryet. Så skulle man tro at Holm kom fra bygde-Norge et sted, men nei, han var ekte Oslo-gutt og bodde hele sitt liv i familiens bygård på tykkeste Karl Johan (Karl Johansgt. 23). Derimot befinner «dikterstoga» han hadde i takleiligheten i Karl Johans gate seg nå på Setesdalsmuseet på Rysstad. En omstridt og meget spesiell dikter, av noen betraktet som geni, av andre som gal. Sikkert er det at han skapte et av de største, merkeligste og mest utilgjengelige diktverk i norsk litteratur.
Dette innlegget om Holm er delvis basert på Carl Fredrik Engelstads omtale av Kongsfuglen yver gullfjølli i Aftenposten mandag 27. september 1971.
Bak dette verket lå en enorm forskerinnsats. Få eller ingen fagfolk kunne hamle opp med dikteren Holm når det gjaldt viten om det norske folks liv og hverdag og helg opp gjennom århundrene, skikk og bruk, myter og trosforestillinger, menneskenes forhold til døgnet og årets rytme, opplevelsen og tolkningen av naturen, refleksjoner over liv og død.
Men hos Holm er hele denne enorme viten gjenstand for en kunstnerisk innlevelse og formidling som gjør at det hele får en dyptloddende sammenheng og mening.
Jeg har selv bare ett av de syv bindene, det siste, Kongsfuglen yver gullfjølli, nydelig illustrert med original-tresnitt av Inggard Rosseland. Det handler om det unge kjæresteparet Gjyvi og Bjug, som er på vei gjennom skogen og opp i fjellet jonsoknatt - til de står i en solrenning som gyller fjell og skog og hav i en veldig livsbekreftelse, «der vår Skapar som bonde dreg si pløgjande sol!» Et i seg selv makeløst bilde - sprunget rett ut av de unges opplevelsesverden, hvor ytre virkelighet og indre tolkning danner en uoppløselig enhet. I sin kjærlighet bæres de to unge av en sprengende lykkefølelse, forventning, livstillit:
Gjentelått og fele
hev kvar sin toneflaum
og ingen rettleg béle
er utan song og draum.
Av ljuvaste blomeull
stend engvollen full,
frå sekstan til tjuge
spinn vi draumar av gull.
Er det ikke vakkert? Er det ikke utrolig vakkert?
Boka er tilegnet C.G. Jung:
Stig-hittar i dúlheims-myndi,
kjynde-granskar og såle-lækjar,
Carl Gustav Jung
er mi lykting i bok-radi vigd.
Selv om boka er utstyrt med ordliste bakerst, er den likevel litt av en leserutfordring, for å si det mildt, men det er edelsteiner å finne for den som tar seg bryet. Så skulle man tro at Holm kom fra bygde-Norge et sted, men nei, han var ekte Oslo-gutt og bodde hele sitt liv i familiens bygård på tykkeste Karl Johan (Karl Johansgt. 23). Derimot befinner «dikterstoga» han hadde i takleiligheten i Karl Johans gate seg nå på Setesdalsmuseet på Rysstad. En omstridt og meget spesiell dikter, av noen betraktet som geni, av andre som gal. Sikkert er det at han skapte et av de største, merkeligste og mest utilgjengelige diktverk i norsk litteratur.
Dette innlegget om Holm er delvis basert på Carl Fredrik Engelstads omtale av Kongsfuglen yver gullfjølli i Aftenposten mandag 27. september 1971.
Les om Holm på norske Wikipedia her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar