Jeg er trendy.

Jeg visste det ikke før jeg leste Dagbladets søndagsmagasin 31. desember. At jeg er trendy. Der var det en artikkel med tittelen "50 ting, steder og mennesker som vil prege 2007". På listen står blant annet "gåing":

"Det er så enkelt at det nesten er latterlig. Det er enklere enn sykling, enklere enn løping, og mye enklere enn å oppsøke et treningsstudio. Å gå ute under åpen himmel er den glemte måten å få et bedre liv på. Bruk 2007 til å gjøre det mer, gjerne midt i byen. Trenger du tid til å tenke? Gå deg en lang tur gatelangs. Trenger du tid til å snakke? Kom dere ut, begynn å gå, begynn å snakke - og kjenn hvordan både kropp og sjel får alt de trenger. Herved anbefalt."

Vel, saken er at jeg går hver eneste dag, sommer som vinter. Akkurat nå har jeg en kveldsrutine på 7 kilometer. Og jeg snakker om hver dag. Når andre folk setter seg i godstolen etter middagen, tar jeg på meg turklærne og går. Først gjennom tettbygd strøk, og så ut på bondelandet. Og så tilbake til tettbygd strøk igjen. Jeg har ganske alminnelige turklær på meg, forsvarets standard feltstøvler, og - nå i mørketiden - reflekser. I lommene har jeg mobiltelefon, lommelykt, DAB-radio og vannflaske (og notisbok og blyant, selvfølgelig, men det har jeg alltid, i tilfelle jeg hører noe i radioen jeg må notere, eller underbevisstheten plutselig varter opp med akkurat den formulering eller det ordet jeg har prøvd å finne i forbindelse med en oversettelse).

Nå vel. Å gå er ganske enkelt. Det koster ingenting, du opplever omgivelser og natur på nært hold, kjenner lyder og lukter, du passerer andre som går eller jogger, og når du kommer hjem igjen har du en utrolig deilig følelse i kropp og sjel. Og kombinert med et magert kosthold er det selvsagt en glimrende måte å regulere vekta på.

I sommerhalvåret går jeg mer i skogen, lange turer da også, og altså - hver eneste dag, uansett vær. Det nytter ikke å feige ut hvis det regner eller blåser litt. Det er bare å kle seg deretter. I sommerhalvåret går jeg også mer i høyden, i fjor var jeg 24 ganger oppe på en ås på 324 meter og 14 ganger oppe på en topp på 500 meter (høyeste punkt i nedre del av fylket jeg bor i).

Jeg visste ikke at jeg var trendy før jeg leste det i Dagbladet, men nå vet jeg det. Jeg vet ikke hvor lenge gåing fortsetter å være trendy, men jeg har gått i årevis og jeg har tenkt å fortsette å gå i årevis, enten det er trendy eller ikke.

Derfor ler jeg litt når folk kommer med sånne generaliseringer som "ja, vi burde jo gå mer". Ja, så gå, da! Det er et spørsmål om vilje, om hva man velger å bruke tiden til. Når jeg går og går i mørke vinterkvelder, ser jeg inn gjennom vinduene til folk. Utrolig mange mennesker tilbringer utrolig mye av livet foran tv. Dem om det. Jeg gjør det ikke. Jeg velger å gå i stedet. Det er ikke alltid like lett å komme seg over dørstokken når regnet pisker og vinden uler, men det er så utrolig deilig etterpå, både fysisk og psykisk. Og ikke minst er det utrolig tilfredsstillende å demonstrere sin egen viljestyrke for seg selv, dag etter dag etter dag ...

Og nå i 2oo7 er det til og med trendy.