Hvordan kommer folk seg fra sted til sted i en storby som Oslo? Med trikk, buss, bane? De aller fleste forflytninger av mennesker i en stor by skjer til fots (per pedes, på latin). Altså ved at folk går. Når jeg er i Oslo kan jeg ikke gå på samme måte som hjemme, men jeg går så mye jeg kan. I går gikk jeg frem og tilbake til Grünerløkka. I dag morges brukte jeg bilen til og fra Torshov, men gikk deretter fra Majorstua til Forfatternes Hus nederst i Rådhusgata og tilbake igjen etterpå. Det blir noen kilometer av det også.
Jeg er godt kjent i Oslo. Jeg har bodd i denne byen i mange år, og jeg har vært drosjeeier her (A 587), i noe som nå føles som en fjern fortid, før jeg fant ut at jeg skulle bruke livet mitt til noe helt annet.
På vei til Grünerløkka i går gikk jeg forbi et treningssenter, like ved Kiellands plass, hvor folk løp og gikk på tredemøller rett innenfor noen store utstillingsvinduer. Jeg skjønner jo at det ikke er like greit å komme seg ut i naturen når man bor midt i Oslo, som i den lille byen jeg bor i. Men Oslo har for det første et veldig variert gatenett (med bakker, trapper, stier i parker, stier langs elva etc.), og mange steder utenfor sentrum er det jo ikke langt til naturen heller.
For meg er det å gå - ute - og kjenne vær og vind på huden, noe ur-menneskelig, som det å brenne bål, drive jakt, fiske, omgi seg med hunder, hogge ved, føle en dragning mot havet.
En gang kunne vi bare forflytte oss ved å gå. Og det ligger der fortsatt, i genene.
Jeg er godt kjent i Oslo. Jeg har bodd i denne byen i mange år, og jeg har vært drosjeeier her (A 587), i noe som nå føles som en fjern fortid, før jeg fant ut at jeg skulle bruke livet mitt til noe helt annet.
På vei til Grünerløkka i går gikk jeg forbi et treningssenter, like ved Kiellands plass, hvor folk løp og gikk på tredemøller rett innenfor noen store utstillingsvinduer. Jeg skjønner jo at det ikke er like greit å komme seg ut i naturen når man bor midt i Oslo, som i den lille byen jeg bor i. Men Oslo har for det første et veldig variert gatenett (med bakker, trapper, stier i parker, stier langs elva etc.), og mange steder utenfor sentrum er det jo ikke langt til naturen heller.
For meg er det å gå - ute - og kjenne vær og vind på huden, noe ur-menneskelig, som det å brenne bål, drive jakt, fiske, omgi seg med hunder, hogge ved, føle en dragning mot havet.
En gang kunne vi bare forflytte oss ved å gå. Og det ligger der fortsatt, i genene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar