Det er lenge siden jeg har vært innom bloggen «babeswithbooks» nå, enda den handler om to av livets store goder, nemlig kvinner og bøker. Grunnen kan selvfølgelig være at jeg ikke oppfatter denne bloggen som så veldig litterær - egentlig. Jeg har faktisk inntrykk av at mange av bildene er ganske arrangerte, og at i hvert fall noen av disse lesende unge damene rett og slett bare har fått stukket boken i hendene for anledningen. Skjønt andre virker jo oppriktig oppslukt av det de leser, de gjør det. Så jeg vet ikke. Uansett så liker jeg bloggens motto: Smart girls are hot.
Sist jeg var innom, falt jeg for dette bokomslaget. Det eksisterer jo en klisjémessig oppfatning av bibliotekarer, særlig kvinnelige sådanne - dette er jo et tradisjonelt kvinneyrke - som uhyre kjedelige, nærmest det feminine motstykket til revisorer. Men scenen på dette bokomslaget er alt annet enn kjedelig. «The grim miss took off more than the mask of respectability behind the stacks ... with any man who asked.» Jaha, så denne mannlige låntageren har spurt? Han har altså gått bort til skranken og sagt: «Eh ... jeg skulle gjerne låne denne boken her, men først kunne jeg tenke meg at vi tok oss et nummer bak hylla der borte ...» Hvorfor ligger han da der som et passivt offer? Se bare hvor heltemodig han tviholder på boken han hadde tenkt å låne! Ingen tvil om hvem som er den offensive her. Et blikk er nok til å se hvem som i bokstavelig forstand har overtaket. Sånn sett kunne dette vært en moderne forside, som sa noe om hvor langt likestillingen og den seksuelle frigjøringen har kommet. Hadde det bare ikke vært for den skurrende tittelen.
Sist jeg var innom, falt jeg for dette bokomslaget. Det eksisterer jo en klisjémessig oppfatning av bibliotekarer, særlig kvinnelige sådanne - dette er jo et tradisjonelt kvinneyrke - som uhyre kjedelige, nærmest det feminine motstykket til revisorer. Men scenen på dette bokomslaget er alt annet enn kjedelig. «The grim miss took off more than the mask of respectability behind the stacks ... with any man who asked.» Jaha, så denne mannlige låntageren har spurt? Han har altså gått bort til skranken og sagt: «Eh ... jeg skulle gjerne låne denne boken her, men først kunne jeg tenke meg at vi tok oss et nummer bak hylla der borte ...» Hvorfor ligger han da der som et passivt offer? Se bare hvor heltemodig han tviholder på boken han hadde tenkt å låne! Ingen tvil om hvem som er den offensive her. Et blikk er nok til å se hvem som i bokstavelig forstand har overtaket. Sånn sett kunne dette vært en moderne forside, som sa noe om hvor langt likestillingen og den seksuelle frigjøringen har kommet. Hadde det bare ikke vært for den skurrende tittelen.
Tittelen Nympho Librarian (Den nymfomane bibliotekaren) tyder nemlig på at boken ikke er av helt ny dato. Betegnelsen «nymfoman» er heldigvis utdatert, den stammer fra den tiden da kvinner ikke skulle ha seksuelle behov, i hvert fall ikke i samme omfang som menn, og absolutt ikke gi uttrykk for dem. Begrepet er selvfølgelig skapt av menn og oser av kjønnsundertrykkelse og dobbeltmoral. I dag ville man snakke om sexavhengighet, et litt mer oppdatert og tidsriktig begrep. Men også det ganske omstridt, som så mye annet på det seksuelle område.
En annen ting er at en bibliotekar som utviser en atferd av denne typen - uansett hva man måtte kalle det - utvilsomt har behov for en medarbeidersamtale. Hvis da ikke sjefen er en mann ...
Det hevdes at kvinner leser mer enn menn, og det er jo mulig at et bokomslag som dette kan få flere menn til å søke til bibliotekene og bøkenes verden. Men jeg tviler. Én ting er at de da utvilsomt ville komme med falske forhåpninger og på gale premisser. Jeg tror da heller ikke et øyeblikk at hverken bokens forfatter eller dens illustratør hadde et slikt misjonerende aspekt i tankene. Men de likte nok både kvinner og bøker ...
Det hevdes at kvinner leser mer enn menn, og det er jo mulig at et bokomslag som dette kan få flere menn til å søke til bibliotekene og bøkenes verden. Men jeg tviler. Én ting er at de da utvilsomt ville komme med falske forhåpninger og på gale premisser. Jeg tror da heller ikke et øyeblikk at hverken bokens forfatter eller dens illustratør hadde et slikt misjonerende aspekt i tankene. Men de likte nok både kvinner og bøker ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar