Dagens navn: Sully Prudhomme

Hæ? Hvem da? Kanskje den største ikke-kjendisen i litteraturhistorien. Kjent bare for én ting: At han var førstemann som fikk nobelprisen i litteratur. «René François Armand Prudhomme med forfatternavnet Sully Prudhomme hadde et stort ry som dikter bak seg da han fikk nobelprisen, og siden har mosen grodd tett over det meste han har skrevet. Navnet hans mangler i mange ettbindsleksika og i mange litteraturhistoriske håndbøker. Uten nobelprisen ville denne dikteren ha vært helt glemt utenfor hjemlandet.» (Helmer Lång i boken Nobelprisen i litteratur 1901-1985. Den norske Bokklubben 1986, oversatt av Eiliv Eide.)
Trivelig attest å få. Han deler skjebne med en rekke andre nulliteter i nobelprissammenheng, som tyskeren Rudolf Eucken («den største fadese i prisens historie»), amerikaneren Pearl Buck («en middelmådighet»), svensken Erik Axel Karlfeldt («hvem er herr Karlfeldt?»), dansken Karl Gjellerup («noen stor dikter ble han aldri») og enda flere som du hverken har hørt om eller har lyst til å høre om, langt mindre lese. Vår egen Bjørnstjerne Bjørnson kan for så vidt gjerne inkluderes i denne mistrøstige oppramsingen - han ruvet voldsomt på hjemmebane, men har som kjent ikke gitt noe varig bidrag til verdenslitteraturen. Det er og blir en skamplett på nobelprisens historie at ikke Strindberg eller Ibsen fikk den i stedet.
Men tilbake til dagens navn - Sully Prudhomme, som dette innlegget egentlig skulle handle om. Eller nei, forresten. Jeg tror ikke vi sier mer om ham.