Litteratur og kjærlighet.

Jeg følger opp min store litteraturteoretiske teori :-), nemlig at all litteratur i bunn og grunn handler om kjærlighet, med ti sitater fra litteraturen som alle inneholder ordet kjærlighet. Jeg har også likegodt opprettet et nytt tema; litteratur og kjærlighet. Her er 10 sitater fra litteraturen som alle inneholder ordet kjærlighet og handler om kjærlighet.

Den første kjærlighet er den beste kjærlighet.
William Somerset Maugham: Livets lenker

... den interessanteste og mest tilgivelige menneskelige svakhet -- kjærligheten.
Charles Dickens: Pickwickklubben

Kjærlighet -- det er nu også et emne!
Amalie Skram: Constance Ring

Kjærlighet er en felles opplevelse mellom to mennesker, men det at det er en felles opplevelse, innebærer ikke at opplevelsen er den samme for begge.
Carson McCullers: Balladen om den bedrøvelige kafé

Drømmer, sukk og tårer er den arme kjærlighetens følgesvenner.
William Shakespeare: En midtsommernattsdrøm

Ja, jeg har altså skrevet et kjærlighetsbrev til Dem. Å Gud, hva er det jeg har gjort?
Fjodor Dostojevskij: Brødrene Karamasov

Intet er mer som skrift i sand enn løfter om kjærlighet.
Rudolf Nilsen: På gjensyn

Vet dere hva dere snakker om? Kjærlighet, ja. Ord kjent for alle mennesker.
James Joyce: Ulysses, kap. 9

Kjærligheten er en ensom ting.
Agnar Mykle: Sangen om den røde rubin

Kjærligheten er jo et lotteri, vil man vinne, må man iallfall spille.
Alexander Kielland: ”Slaget ved Waterloo”, Noveletter

Et lite PS om illustrasjonen, som er et av mine egne fotografier fra begynnelsen av 1970-tallet, her avfotografert gjennom glass, med tilsvarende kvalitet. Noen vil kanskje gjenkjenne motivet fra Vigeland-museet. Jeg regner med at de fleste lesere av denne bloggen knapt var påtenkt tidlig på 1970-tallet, og at de færreste uansett er interessert i fotohistorie. Men i tilfelle det skulle være noen, kan jeg opplyse at dette bildet er tatt med en film (det fantes selvfølgelig ikke noe som het "digitalt" den gangen) som het GAF 500. Den var på det tidspunktet verdens raskeste positive fargefilm, dvs. diasfilm, med sin hastighet på ISO 500. Kodaks raskeste diasfilm på denne tiden, High Speed Ektachrome, hadde ISO 180. GAF 500 hadde meget store og tydelige korn som ga en nærmest pointillistisk effekt, samt at den hadde et tydelig rødskjær (den avbildede skulpturen er i virkeligheten helt hvit). Dette ga en kunstnerisk effekt som gjorde GAF-filmen svært populær hos mange. Den kom også i en versjon på ISO 200, som hadde et gulskjær, og som selvfølgelig var tilsvarende finkornet. Dessverre forsvant GAF-filmen senere på 1970-tallet. Kameraet er en klassiker; en Nikon F med photomic. I dag fotograferer jeg med en Nikon D80. Mellom disse kameraene ligger det et kvantesprang i fotografisk utvikling, men fotoopplevelsen er den samme. Og det er fortsatt mennesket bak kameraet som lager bildene.