Disse bøkene har jeg kjøpt på Mammut i år:
Franz Kafka: Dagbøker i utvalg.
Jeg må innrømme at jeg aldri har lest Kafka ordentlig, bare stykkevis og delt, men han er veldig til stede i min litterære bevissthet, og jeg anskaffer alt jeg kommer over.
William Shakespeare: Sonetter
Jeg kompletterer Shakespeare-beholdningen. Det er enda et stykke igjen til jeg har alle.
Fernando Pessoa: Stoikeren.
Fernando Pessoa: Den anarkistiske bankier.
Pessoa er en av mine yndlingsforfattere. Jeg må ha alt av ham.
Velle Espeland: Helgener.
Helgener sett med et folkloristisk fagblikk - og åpent sinn, virker det som, etter å ha bladd litt. Forfatteren er ikke katolikk (i motsetning til meg), men likevel. Eller kanskje nettopp derfor.
Carl-Johan Vallgren: Til herr Bachmanns brosjyre.
Anskaffet mest for å se hvordan min kollega Bjørn Alex Herrman (nåværende formann i Norsk Oversetterforening) har gjort jobben sin, og kanskje avlure ham noen triks. Vallgren er vel ellers mest kjent for Den vidunderlige kjærlighetens historie, som jeg har både på svensk, norsk og dansk, også med tanke på å se nærmere på oversettelsene.
Halldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas: Liv og dikt i lag.
En diktantologi som følger både samliv og lyrikergjerning. Det var vanntette skott mellom dem når de arbeidet, men samtidig var de kolleger og ektefolk. Et av litteraturhistoriens skrivende par. (Jeg holder, i parentes bemerket, akkurat nå på å lese Märta Tikkanens To. Scener fra et kunstnerekteskap, om henne selv og ektemannen Henrik Tikkanen, et annet skrivende par.)
Dag Hammarskjöld: Veimerker
Dag Hammarskjöld, svensk embetsmann, legendarisk generalsekretær i FN og kulturmenneske. Minst en times lesing hver dag en av kildene han hentet krefter fra til å møte problemene og utfordringene i sitt travle virke. Veimerker er denne kristne humanistens livsfilosoferinger, en bok å søke ro, krefter og inspirasjon i. Og for lengst en klassiker, som nå endelig er på plass i mine hyller. Dvs. til hyllene har ingen av disse bøkene nådd ennå - de tilhører foreløpig bunkene, de sist innkjøpte bøkene, de som blir bladd i og lest i hele tiden.
Deedy/Sørensen: Den gule stjernen. Legenden om kong Christian 10. av Danmark.
Av alle land som ble okkupert av Nazi-Tyskland, var Danmark det eneste hvor nesten samtlige jøder unnslapp med livet i behold. Det skyldtes ikke minst kong Christian den 10, som sa til tyskerne at hvis jødene i Danmark skulle gå med gul stjerne, så skulle han være førstemann - ifølge legenden; det er nemlig ikke dokumentert at han virkelig sa det (at det danske folk stilte opp og reddet mesteparten av den jødiske del av befolkningen ved å transportere dem til Sverige, er imidlertid et historisk faktum. Likeledes at de fleste danske jøder i tyske konsentrasjonsleire overlevde på grunn av aktiv støtte og oppfølging fra Danmark). Prisbelønt barnebok om solidaritet, og et dansk tidsbilde.
Franz Kafka: Dagbøker i utvalg.
Jeg må innrømme at jeg aldri har lest Kafka ordentlig, bare stykkevis og delt, men han er veldig til stede i min litterære bevissthet, og jeg anskaffer alt jeg kommer over.
William Shakespeare: Sonetter
Jeg kompletterer Shakespeare-beholdningen. Det er enda et stykke igjen til jeg har alle.
Fernando Pessoa: Stoikeren.
Fernando Pessoa: Den anarkistiske bankier.
Pessoa er en av mine yndlingsforfattere. Jeg må ha alt av ham.
Velle Espeland: Helgener.
Helgener sett med et folkloristisk fagblikk - og åpent sinn, virker det som, etter å ha bladd litt. Forfatteren er ikke katolikk (i motsetning til meg), men likevel. Eller kanskje nettopp derfor.
Carl-Johan Vallgren: Til herr Bachmanns brosjyre.
Anskaffet mest for å se hvordan min kollega Bjørn Alex Herrman (nåværende formann i Norsk Oversetterforening) har gjort jobben sin, og kanskje avlure ham noen triks. Vallgren er vel ellers mest kjent for Den vidunderlige kjærlighetens historie, som jeg har både på svensk, norsk og dansk, også med tanke på å se nærmere på oversettelsene.
Halldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas: Liv og dikt i lag.
En diktantologi som følger både samliv og lyrikergjerning. Det var vanntette skott mellom dem når de arbeidet, men samtidig var de kolleger og ektefolk. Et av litteraturhistoriens skrivende par. (Jeg holder, i parentes bemerket, akkurat nå på å lese Märta Tikkanens To. Scener fra et kunstnerekteskap, om henne selv og ektemannen Henrik Tikkanen, et annet skrivende par.)
Dag Hammarskjöld: Veimerker
Dag Hammarskjöld, svensk embetsmann, legendarisk generalsekretær i FN og kulturmenneske. Minst en times lesing hver dag en av kildene han hentet krefter fra til å møte problemene og utfordringene i sitt travle virke. Veimerker er denne kristne humanistens livsfilosoferinger, en bok å søke ro, krefter og inspirasjon i. Og for lengst en klassiker, som nå endelig er på plass i mine hyller. Dvs. til hyllene har ingen av disse bøkene nådd ennå - de tilhører foreløpig bunkene, de sist innkjøpte bøkene, de som blir bladd i og lest i hele tiden.
Deedy/Sørensen: Den gule stjernen. Legenden om kong Christian 10. av Danmark.
Av alle land som ble okkupert av Nazi-Tyskland, var Danmark det eneste hvor nesten samtlige jøder unnslapp med livet i behold. Det skyldtes ikke minst kong Christian den 10, som sa til tyskerne at hvis jødene i Danmark skulle gå med gul stjerne, så skulle han være førstemann - ifølge legenden; det er nemlig ikke dokumentert at han virkelig sa det (at det danske folk stilte opp og reddet mesteparten av den jødiske del av befolkningen ved å transportere dem til Sverige, er imidlertid et historisk faktum. Likeledes at de fleste danske jøder i tyske konsentrasjonsleire overlevde på grunn av aktiv støtte og oppfølging fra Danmark). Prisbelønt barnebok om solidaritet, og et dansk tidsbilde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar