Siden dette tross alt er en litterær blogg: Voss' store litterære sønn er selvsagt Per Sivle, han med "Den fyrste song" og "Berre ein hund". Den siste tittelen kan stå som en passende betegnelse for hva jeg hadde med meg hjem fra Voss, nemlig en hund. (Wikipedia-artikkelen om Sivle er ikke all verden, men du finner den her.) Bildet er fra et av utstillingsvinduene til Voss Libris.
Under normale forhold ville det vært uaktuelt å publisere et uskarpt bilde, men jeg gjør et unntak for Mixi, som har vanskelig for å sitte stille. Navnet indikerer meget uklare rasemessige forhold. La oss for enkelhets skyld kalle det "vestlandsk gårdsblanding" - som består i at man tar en rikelig porsjon border collie og tilsetter hva bygda ellers måtte ha for hånden av vovover med sans for fri kjærlighet. Resultatet blir en ubestemmelig, men trivelig hundetype som finnes på de fleste vestlandsgårder med sauedrift.
Velkomen attende!
Slik sier et kjøpesenter på Voss adjø til kundene. Nynorsk er språket her. Og slik sier jeg adjø fra Vestlandet.
3 kommentarer:
Gratulerer med hund. Det er ikkje berre berre, det, vel!
Takk skal du ha. Og du har helt rett, selvsagt, det er ikke bare bare. Men vi har hatt hund(er) i mange år, så vi vet hva vi gjør.
Det er flott. Eg har aldri hatt hund, men eg er veldig god venn med begge bror min sine. Ein dag skal eg også ha ein liten hund. ("Jeg tenker på hunden hver dag, hvert sekund"!)
Legg inn en kommentar