26. juni 2007

Ærlig talt.

Det dummeste argumentet for ikke å lese en bok, hørte jeg i svensk radio da jeg kjørte gjennom Sverige i går. Det var en som sa om Stieg Larssons bøker at de var så gode at man ikke måtte begynne å lese dem fordi de tok slutt.
Ærlig talt. Alt tar slutt før eller siden. Selve livet også, for dem som ikke er klar over det. Spørsmålet er hvordan man har det i mellomtiden. Men det er klart - hvis man ikke klarer å nyte en stor leseopplevelse fordi den tar slutt, så må man jo la være. Da har man ikke forstått poenget med å lese, og man har ikke noe i bøkenes verden å gjøre i det hele tatt.

3 kommentarer:

Anonym sa...

He, he. Dagens smil dette. Svenskene har lett for å glede meg, gitt. ;-)

Thomas sa...

Fytti rakker'n, tenk på alt vedkommende svenske går glipp av med den innstillinga. Stackars jävel.

Anonym sa...

nei ikke vær så strenge nå da, det er vel også smertefullt å skulle hamle opp med at lykkelige øyeblikk tar slutt, skjønner dem godt jeg, men personlig tar jeg nedturene