"I det hele tatt er alt som vedrører englene hyllet inn i en slags uklarhetens dis; vi vet ikke når de ble til, vi vet ikke hvor de kommer fra, vi vet ikke hvilke egenskaper de har, hvordan de tenker eller hva de ser når de ser oss. Samtidig er de gjennom hele Bibelen omfattet med en slags fortrolighet, som om nærværet deres er så selvfølgelig at de ikke trenger å forklares."
Karl Ove Knausgård: En tid for alt (2004)
6 kommentarer:
Legger like godt kommentaren min her: Takker for dine tilbakemeldinger. Det bare bekreftet hva jeg har hatt mistanke om; at du er en tolerant fyr hva det livssynsmessige angår. Vil ikke si så mye mer om Den Norske Statstroen! Men enig med deg om at heller ikke jeg har noen god erfaring med de troende der. Selv meldte jeg meg ut av den kirken da jeg ble 18. Det fikk konsekvenser på mange vis. Uventet mye motbør ifra foreldre og øvrig fam.(Det får jo alle i den alderen, uansett, men min utmeldelse gjorde ikke saken særlig bedre!)
Men jeg har lurt på en ting; hvorfor er det så mange intellektuelle og kunstnere som konverterer til katolisismen?
Min egen teori går på ut på at de muligens tar tro og livssyn litt mer på alvor enn hva det jevne Staskirkemedlem gjør.
Synd at du aldri traff Rieber-Mohn. Jeg grubler iblant på hvem jeg savner å ikke ha møtt. (Jeg mener fysisk mulig i min levetid.) Og det er selvfølgelig mange. Men en mann som Olof Lagercrantz hadde vært spennende å møte. Hvis vi hadde funnet kjemien, vel å merke. Andre igjen er jeg bare glad jeg aldri har sett: f.eks. Sandemose & Hamsun & Mykle. Jeg tror de var noen møkkamenn alle tre. MEN jeg leser deres bøker med glede om og om igjen.
/Dette ble litt langt....men minn meg om Moder Theresa & Calcutta i et annet innlegg./
cox: Når det gjelder dette med at så mange intellektuelle og kunstnere konverterer, kan det kanskje komme av at de er mer opptatt av tro og livssyn enn andre, som du er inne på, men jeg tror også det kan være en sterk kulturell faktor. Vår hjemlige protestantisme er ikke særlig spennende åndelig sett, og den har jo heller ingen naturlige bånd til europeisk kultur og åndsliv. Tror det må ligge noe der. Pluss at katolisismen byr på sterkere opplevelser, både estetisk og åndelig.
Har du lest En tid for alt? Hva synes du i tilfelle?
Jeg leste den for en tid tilbake.
Nei, jeg har jo nettopp kjøpt den, så jeg har bare bladd litt i den. (Minner litt om Saramagos "Jesusevangeliet", synes jeg, ut fra det lille jeg har sett, men det kan jo bare være den bibelske tematikken.)
Jeg har prøvet at gå i gang med En tid for alt, købte den efter en overstrømmende anmeldelse i en dansk avis. Men jeg gik i stå - det var vist nok for klogt til mig. Ellers nogen spændende dramatiseringer af bibelhistorier. Men har overhovedet ikke mod på at tage den op igen. Men giv os endelig besked, når du får kigget lidt mere i den. Efter min mening har den helt og aldelses ingenting at gøre med Saramagos Jesusevangeliet. Den er, så vidt jeg husker, en meget straight fortælling. Selvfølgleig også en dramatisering af religiøst arvegods, men på en mindre spekulativ og akademisk måde. Men meget fabulerende, selvfølgelig.
hercomestrouble: For det første - veldig hyggelig at du er innom. For det andre - som jeg var inne på, var det først og fremst den bibelske tematikken som ga meg assosiasjoner til Saramago, etter en kort og overfladisk bladring.
Legg inn en kommentar