Leselama har et innlegg om A.S. Byatts Besettelse som du finner HER . Dette var en av bøkene jeg hadde med meg på danmarksferien nylig, men det endte med at jeg bare bladde litt i den, uten å begynne på den på nytt. Jeg har begynt på den en gang før, men husker ikke hvorfor jeg sluttet. Men bladringen ga meg ingen umiddelbar lyst til å begynne på den igjen, og etter å ha lest om leselamas erfaring har jeg enda mindre lyst. Så den får bare være i bero foreløpig.
Hva leser jeg da? Jo, jeg holder på å avslutte Trude Marsteins Gjøre godt, og så har jeg jo «evighetsprosjektet» Elias Canettis Forblindelsen. Den siste sliter jeg litt med, men den skal leses ferdig.
7 kommentarer:
Oi! Håper jeg ikke ødela en bok for deg? Jeg registrerer jo at mange elsker denne boka.
For meg ble det for mye av en snirklete dameroman uten fremdrift til at jeg orket mer akkurat nå. Jeg ante vel tegninga i det jeg passerte ditt kritiske punkt på godt over hundre sider, men bestemte meg for å holde ut over det. Nå er jeg som sagt rundt tre hundre sider inn i den, og ingen ting har endret seg. Og akkurat det gir inget insentiv til å fortsette lesinga.
Men jeg liker egentlig ikke å legge vekk en bok halvlest, så den gnager litt i meg. ;-) Den gjør det.
Hvordan liker du "Gjøre godt"? Har den stående i bokhylla, men har ikke kommet til den ennå.
Og sammen har dere overbevist meg om at det er bedre bøker å bruke lesetiden på enn akkurat "Besettelse". :) Så mange bøker, så lite tid, og alt det der.
Jeg elsket Besettelse. Men jeg er også svært glad i viktoriansk litteratur, som jo Byatts bok både omhandler og speiler i selve formen (den er skrevet som en viktoriansk roman).
sesselja: Jeg liker "Gjøre godt". Den kan virke litt kaosaktig i begynnelsen, men etter hvert blir den uhyre fascinerende. På én måte gir den meg faktisk assosiasjoner til "Ulysses".
børge: Alltid interessant å høre om folks forskjellige opplevelser av en og samme bok.
Enig med Tehme Melck her. Det er uhyre interessant å høre ulike menneskers oppfatning av en og samme bok. Og "Besettelse" er jo faktisk rangert som en av nittitallets beste bøker av bokekspertene. Altså er faren for at det er jeg som "tar feil", rimelig stor. ;-) Eller - i det minste, representerer mindretallet. For å like eller ikke like en bok, kan vel egentlig aldri bli feil. Litteratur har vel i grunn ingen fasit - og heldigvis for det.
"Gjøre godt" traff meg helt hjemme. Men den er ikke særlig viktoriansk heller da. Kan hende det er noe med det også.
Formen er uvanlig. Så uvanlig at den kan oppleves som et hinder til å begynne med i lesningen, slik som Tehme Melck også nevner. Og jeg kjenner flere som har gitt opp. Men for oss som ikke gjorde det, er belønningen en særdeles elegant og uvanlig roman. Når man kommer inn i universet er det en fryd å være der.
Det er rart med Besettelse - det virker som om man enten elsker den, eller kjeder seg ihjel.
Jeg tror jeg tilhører siste kategori. Jeg la den på (evighets)vent i går kveld.
Se der ja... vi er tydeligvis mange som har lagt vekk "Besettelse". Det virker som om det er en enten-eller-bok. Interessant fenomen i seg selv, det der!
Legg inn en kommentar