Om å lese

Må man lese ut en bok man har begynt på? Som privat leser må man selvsagt ikke noe som helst. Jeg har tidligere en gang proklamert at hvis en bok ikke fenger allerede fra første side, legger jeg den vekk. Så kategorisk er jeg ikke lenger. Det forandret seg faktisk da jeg leste Ulysses. Det er en bok hvor lesingen ikke er selvgående. Den krever vilje og utholdenhet. (Men gir til gjengjeld veldig mye igjen, kan jeg føye til.) Å lese Ulysses var et prosjekt, og etter den erfaringen er jeg tilbøyelig til å se på lesing mer som dét, nemlig prosjekter. Lystprinsippet er med andre ord ikke enerådende for meg lenger. Det kan jo av og til være greit å ha lest en bok rett og slett for å ha lest den, for å tilfredsstille sin egen nysgjerrighet, for å kunne diskutere den, for å bli kjent med en ny forfatter. Dels tror jeg også at en bok kan påvirke en på måter man ikke umiddelbart registrerer.
Valg blir det uansett. Så mange bøker, så liten tid, som en eller flere kommentatorer i denne bloggen har gitt uttrykk for. Og som leser må man som sagt ingenting. Å legge vekk en halvlest bok er også en måte å bli ferdig med den på. Men for meg er terskelen for å gjøre det nå blitt høyere, merker jeg. Kanskje har det også gjort meg mer bevisst på hvilke bøker jeg begynner på.