Hermann Starheimsæter.

Jeg er litt opptatt av tilfeldigheter, eller kanskje rettere sagt tilfeldigheter som ikke er tilfeldigheter; det som i new age kalles «synkronitet». Jeg har faktisk oversatt en bok om det (i skjønnlitterær form), nemlig Den niende innsikt av James Redfield, en klassiker innen new age-litteraturen. (Jeg må bare si for ordens skyld at jeg ikke oversatte denne boken fordi jeg har noe spesielt forhold til new age.)
I går hadde jeg besøk av en venn som nylig hadde vært i et bryllupet til en annen venn (også nordmann), i Bratislava, hovedstaden i Slovakia. Siden vi snakket mye om litteratur i løpet av kvelden, nevnte min venn at han i dette bryllupet hadde truffet forfatteren Hermann Starheimsæter. Jeg har sett navnet, men ikke lest noe av ham. Da jeg sjekket mailen før jeg skulle legge meg i natt, hadde jeg fått en mail fra en venninne som er norskfilolog og journalist på si, blant annet intervjuer hun en del forfattere for et tidsskrift. Hun skrev at hun i løpet av helgen hadde lest hundre sider av en bok hun nylig hadde kjøpt, nemlig romanen Nordvegen av Hermann Starheimsæter. «Jeg kjøpte både denne som kom i 2003 og ei som heter Nattbussen som kom nylig. Det er merkelig at jeg ikke har oppdaget denne forfatteren. Kjenner du ham? Han er virkelig interessant,» skrev hun blant annet.
Altså to venner som uavhengig av hverandre nevner denne for meg ganske ukjente forfatteren i løpet av få timers mellomrom. Ren og skjær tilfeldighet? Eller «synkronitet»? Det er sånne opplevelser som får meg til å lure litt. Resultatet var uansett at jeg ble nysgjerrig på denne Starheimsæter. Noen som har lest ham?

Om Hermann Starheimsæter på Aschehougs hjemmeside kan du lese
HER .