Oskar Pastior
Jeg fortalte nylig at jeg, i forbindelse med lesingen av Aasne Linnestås Krakow, hadde abonnert på det litterære tidsskriftet Vagant. Artikkelen om hennes bok sto i nr. 4/2007, som jeg nå har fått, men jeg har altså abonnert på det videre fremover.
Dette bladet er ikke bare lekkert å se på og tykk som en bok, ca. 150 sider, med nydelig papir og layout, men også en skattkiste av artikler om norsk samtidslitteratur, med andre ord midt i blinken for mitt pågående prosjekt om å bli bedre orientert nettopp om denne litteraturen. Her er artikler om, foruten Aasne Linnestå, Stig Sæterbakken, Mattis Øybø, Ingvild Burkey, Torild Wardenær, Ole Robert Sunde og Jon Fosse. Og mange andre, norske og utenlandske.
Dette bladet inspirerer og opplyser meg. Som jeg har vært inne på ved minst én tidligere anledning, liker jeg å utsette meg for helt nye og annerledes litterære inntrykk.
I en av artiklene (POESI ETCETERA av Thomas Lundbo og Cathrine Strøm, et intervju med den franske matematikeren og lyrikeren Jacques Roubaud)) står det: «Lesningen fører videre til andre tekster.» I den samme artikkelen er omtalt en tysk lyriker, Oskar Pastior, en venn av Paul Celan. Om ham sier Roubaud: «Han døde dessverre i fjor, rett etter at han hadde mottatt Georg Büchner-prisen, en stor, ærerik pris, som alle de store forfatterne, særlig de store romanforfatterne i Tyskland er blitt tildelt. [...] Hvis dere har muligheten til å lese noe av ham, må dere absolutt gjøre det, man trenger slett ikke være ekspert i tysk, fordi det er musikk, en overbevisende musikk, helt enestående. Han arbeidet mye med anagrammer, formelle skjemaer av den typen, metodiske oversettelser etc.»
Det vakte min nysgjerrighet, så jeg gikk rett på amazon.de og bestilte en bok av Pastior.
Blant mye annet som denne artikkelen ga meg, var altså kjennskap til en stor tysk litterær pris som jeg aldri har hørt om, og kjennskap til en tysk lyriker, Oskar Pastior, som jeg heller aldri har hørt om, men som jeg nå har bestilt en bok av. Det passet jo fint sammen med at dagens nyhetsmail fra Litteraturhuset fortalte om Tyske dager der 5. til 8. februar, med blant annet foredraget «Tysk litteratur for dummies» på førstnevnte dato.
Vagants hjemmeside finner du HER .
2 kommentarer:
Da må jeg tydeligvis revurdere mitt syn på Vagant. Du skryter jo veldig av bladet! Er det nå nærmest et magasin? Tidligere var det nemlig en stygg lefse av en avis. Full av litteraturteori og fagtermer, kun forståelig for studenter av litteraturvitenskap.
Cox: Ja, det er et magasin, lekkert og tykt og godt. Og med mye bra innhold, synes i hvert fall jeg. Noe blir litt høytravende og akademisk for meg, men det forhindrer ikke at det som helhet gir meg stor utbytte.
Legg inn en kommentar