Svar på dansk quiz.

Jørn Lund er en av de danskene du må vite hvem er, hvis du skal utgi deg for å vite noe om Danmark.





Først av alt: Takk for overstrømmende deltagelse! Tydelig at dette er et tema som interesserer. Min hensikt med denne quizen var å tydeliggjøre at nordmenn ikke har så godt kjennskap til dansk som de tror, og det mener jeg ble bekreftet. På et relativt elementært plan, sånn at vi klarer oss en hyggelig helg i København eller i sommerferien på danske strender - ja vel, men ikke mer. For nordmenn flest er det danske språk spekkfullt av uforståeligheter, og da snakker jeg ikke om problemer med å forstå dansk tale, men om rett og slett å forstå dansk i det hele tatt. Vite hva danske ord betyr, gjennomskue de utallige "falske vennene" (ord som ser like ut, men som betyr noe helt annet, som f.eks. "skønne"), kunne ta ulike typer referanser til dansk samfunnsliv, kultur og historie. Jeg kunne ha gjort quizen lettere, og jeg kunne ha gjort den vanskeligere.

1) Seksoghalvfems er seksognitti. De fleste klarte den. Men hvis jeg hadde bedt om en nærmere forklaring på det danske tellesystemet, ville nok de fleste ha blitt svar skyldig. Det har med snes å gjøre. Et snes er 20, ikke sant. Frem til 40 (dansk: "fyrre", uttalt ”førre”) er de danske tallene som de norske. Men på 50 begynner problemene, for det heter ”halvtreds”. Det vil si at vi, fra førti, er et halvt snes videre til ”tres” (60) - tre ganger tyve, eller ”tresindsttyvende”. Etter ”tres” kommer ”halvfjerds” (70) som er et halvt snes videre til ”firs” (80), eller ”firsindstyve”, dvs fire snes. Et halvt snes videre derfra igjen blir ”halvfems” (90), mens fem fulle snes heter det samme på dansk som på norsk, nemlig hundre, eller rettere sagt ”hundrede”. Så nå kan du det danske tellesystemet, og du kjenner bakgrunnen for det. Det er det faktisk ikke mange nordmenn som gjør. (Våre betegnelser femti, seksti brukes også i Danmark, f.eks. på sjekker, postanvisninger og lignende, hvor tall skal angis med bokstaver. Men i dagligtale er det det gamle tellesystemet som gjelder.)

2) Benzintank: 1) Bensintank i en bil, 2) Bensinstasjon.
Den vanligste betegnelsen på en dansk bensinstasjon er imidlertid ”tankstation”. (Bensin skrives ”benzin” på dansk - danskene er atskillig mer sjenerøse med z-er og c-er enn vi er.)

3) ”Rute” har med strekning og rutetabell å gjøre, av det franske ”route”. ”Rude” er en vindusrute.

4) Discountbutikk: Lavprisbutikk.
(På kurset jeg nylig var på, refererte en av foreleserne til en undersøkelse som konkluderte med at norsk hadde mer innslag av engelsk enn dansk hadde. Da lo vi norske deltagere godt. Den nektet vi å kjøpe! Danskene har alltid svermet for engelsk, i den grad at Politikens slangordbog har "den engelske syge" som eget oppslagsord. I Danmark snakker man f.eks. om discount, fitness og computer. To name a few.)

5) Dette var en felle, og jeg tror alle gikk i den. Å ”skønne” på dansk er ikke det samme som å ”skjønne” på norsk, men å utøve skjønn, vurdere, anslå. ”Jeg skønner at det kan blive meget svært” betyr derfor, direkte oversatt: ”Jeg vurderer at det kan bli veldig vanskelig”. ”Svært” er vanskelig på dansk, og ikke ”stort”. Hver uke går jeg med dødsforakt løs på en kryssord i Politikens søndagsutgave som heter "Den lille, men svære". Tilsynelatende en selvmotsigelse, sett med norske øyne, men på dansk betyr det altså: "Den lille, men vanskelige."

6) Alle tok denne, tror jeg: Skal du bare betale varene, eller vil du ta ut noen penger i tillegg?

7) Hæveautomat: Minibank.

8) Glarmester: Glassmester. Litt pussig, for glass er jo glass, på dansk som på norsk (bortsett fra at på dansk skrives det ”glas”). ”Glar” er et gammelt dansk ord for "glas”, som av en eller annen grunn er blitt bevart i denne betegnelsen.

9) Perkerdansk: Dansk innvandrerslang.

10) Hovedlandet: Jylland.

PS. Illustrasjonen til dette innlegget viser forsiden på en bok skrevet av Jørn Lund. Sannsynligvis vet du ikke hvem Jørn Lund er. Det kan du få vite HER . Men hvis du ikke vet hvem Jørn Lund er, vet du neppe heller noe om den danske kanon og debatten rundt den. Og f.eks. at Berlingske Tidende (vet du hva Berlingske Tidende er? Vet du hvordan Berlingske Tidende uttales? Vet du hva Berlingske Tidende kalles i dagligtale?) lagde sin egen kanon før den offisielle.
Hvor vil jeg hen med alt dette? Egentlig bare gjenta mitt postulat om at nordmenns kjennskap til dansk, og til dansk kultur, ikke er så stor som man liker å tro. Og at det ikke er så rart at vi oversetter mellom våre to språk.
For meg er alt dette selvfølgelig kunnskap. Jeg har bodd i Danmark, arbeidet i Danmark, og regner nesten Danmark som mitt andre hjemland. Det er det som gjør meg kvalifisert til å oversette fra dansk. En del av jobben min som oversetter er hele tiden å arbeide aktivt med å øke kunnskapen om dansk språk og Danmark generelt. Når det gjelder Jørn Lund, f.eks, så hadde jeg ham som foreleser på et seminar for danske og norske barnebokforfattere- og oversettere på Schæffergården i 2005 (Schæffergården er et kurs- og konferansesenter som eies av Fondet for dansk-norsk samarbeid). Men da visste jeg for lengst hvem han var, fordi jeg leser danske aviser. Hvert år har jeg arbeidsopphold på Det Danske Forfatter- og Oversættercenter i Viborg, hvor jeg treffer danske forfatter- og oversetterkolleger, og nylig var jeg på et kurs for oversettere til og fra dansk på Handelshøjskolen i København. Ethvert opphold i Danmark, selv når jeg er på ferie i leid sommerhus ved den danske vestkysten, er i realiteten et studieopphold. Jeg har alltid øyne og ører i høyeste beredskap, jeg hører dansk radio, leser danske aviser, snakker med dansker - i det hele tatt. Fordi jeg har den kjennskapen til dansk språk og kultur som jeg har, har jeg også det jeg kaller "kvalifisert uvitenhet" - det vil si et bevisst forhold til hva jeg ikke vet. Det betyr igjen at jeg kan sette det meste av ny viten inn i en sammenheng.
Med andre ord - å kjenne et annet språk og en annen kultur, er en jobb. Jo mer kunnskap, jo mer jobb. Nordmenn flest har ikke denne kunnskapen. Derfor oversetter vi som har denne kunnskapen, dansk til norsk (i dette tilfellet), sånn at dansk blir tilgjengelig for nordmenn flest. Det er derfor oversettelse finner sted i det hele tatt - for at noe som er skrevet på utgangsspråket skal være tilgjengelig for alle dem på mottagerspråket som ikke har tilstrekkelig kjennskap til utgangsspråket til å forstå utgangsspråket like godt som de forstår sitt eget språk, det vil si mottagerspråket. Herregud, så teoretisk dette ble. Men du skjønner poenget, ikke sant?

Svar på spørsmålene om Berlingske Tidende: Danmarks største avis, konservativ, omtrent tilsvarende Aftenposten i Norge. Navnet har ikke noe med Berlin å gjøre, men med en mann som her Berling, og uttales med trykk på første stavelse i Berling, ikke andre. Kalles i dagligtale for "berlingeren".