3. mars 2008
Jeg leser Ole Robert Sunde.
Jeg leser i Ole Robert Sundes nye essaysamling Jeg er et vilt begrep, som jeg kjøpte ganske nylig. Jeg har aldri lest noe av ham før. Det er ikke lett. Essayet «Homer var stjerneforsker» begynner for eksempel slik:
«Når vi leser, skriver vi teksten på ny; når vi skriver, leser vi de objekter vi beskriver.»
[...]
«Dersom dette høres vagt ut, er det ikke helt uten hensikt.»
Det ovenstående er et sitat fra Erik Bjerck Hagens Litteratur og handling. Og så fortsetter Sunde selv:
«Vagt, hva er det som er vagt, jeg skal fortelle deg hva som er vagt, om du tenker, sånn helt uten videre, det kommer an på dine tanker og hva du leser, kan man lese uten å tenke, eller lese mens man tenker, og det kontrære, men vagheten, akkurat, om du tenker på Heraklit, er han vag, vag og dyp, og min vaghet, vaghet og usikkerhet, som leser, det også, vis-à-vis hans dyp, der til og med de lærde er forsiktige, når han i fragment 105 skriver «Homer var stjerneforsker», da inntrer den vagheten at jeg tenker, og ikke bare vaghet, men den frimodigheten, noen vil hevde frekkheten, at jeg ser bort fra den lærde kommentaren til fragment 105, på Mallarmé og hans forunderlige dikt, hvor syntaksen er opphevet til sprengt syntaks ... [osv.]
Lett er det ikke. Jeg leser samtidig i Kjærstads matrise, og han er like krystallklar som Sunde er ... jeg vet ikke om det er riktig å kalle ham uklar, jeg vet ikke hva jeg skal kalle ham, relativt utilgjengelig for meg, i hvert fall, men likevel ikke, når jeg bare anstrenger meg litt for å trenge inn i teksten. Som å lese Ulysses, på en måte. Ingenting kommer av seg selv. Men noe kommer, for den som gidder, ut av Sundes tekst. Og det er alltid like fascinerende med en forfatter som har sitt helt eget språk.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Statens kunstnerstipend er tildelt. På DENNE siden er det lenker til listene over både kunstnerstipender og garantiinntekter. Flere i det l...
-
Hva passer vel bedre akkurat nå enn et sommerbilde? Gustave Courbet: Les demoiselles des bords de la Seine (été), 1856, Musée du...
5 kommentarer:
Jeg har også tenkt at Sunde er sterkt påvirket av Joyce. Eller Thomas Bernhard. Men at han mangler noe i forhold til de to. Og "noe" er det som skal til for at jeg leser videre!
Veldig mye komma. Slike setninger er slitsomme å lese, etter min mening. Jeg trenger punktum innimellom, om enn bare for å trekke pusten.
Dette er for utilgjengelig for meg! For sært, jeg gidder ikke lese videre.
Men, ang bloggen: du bør oppdatere hva du leser nå, og hva du leser innimellom.... Ingen av de to bøkene du skriver om i dag er med i den oversikten.
Fin blogg!
Gudrun
Når det gjelder kommentar til kommentarene om Sunde, se innlegget over.
Gudrun: Takk for hyggelig kommentar om bloggen. Når det gjelder oppdatering, er det vel bare én bok det er snakk om, nemlig Sundes. Bjerck Hagens bok er det han som siterer fra, ikke jeg. Men jeg skal være skjerpet på å holde leseoversikten oppdatert.
Eg likte flyten i det siste utdraget frå Sunde. Poenget synast å vere å lese det raskt, som å vere midt inne i ein tankestraum, og å kome ut på andre sida med eit inntrykk og ein tanke om noko.
Legg inn en kommentar