Realisme

«Ellers er det lite som får opp turtallet hans like sterkt som når han får gå i rette med alle som lettvint avfeier ‘realismen’ som et utbrukt skjema for romansjablonger, ja til og med er dumme nok til å avskrive realismen som en tilbakelagt ‘epoke’. Om det er noe romanforfattere konstant baler og strever med, så er det jo det virkelige, ‘the real’. Jeg henger meg på: Det beste innenfor realismen var selvfølgelig også en realisme! Hva er vel Ulysses av James Joyce annet enn realisme på et mye høyere nivå enn hva Dickens i Bleak House eller Balzac i Tapte illusjoner noen gang presterte! Dette er ankeret i mine egne funderinger over romanformen: Viljen til realisme, viljen til å skrive fram det som er, men som ennå ikke har fått språk. Viljen til å bryte ut av formmessig døde kokongskall for å klare å uttrykke og gi ny form til den virkeligheten som ofte overses fordi det som har vært hele tiden resirkuleres og romanformateres til det gjenkjennelige.»

Tor Eystein Øverås i Klassekampen denne helgen, i artikkelen «Bare et påfunn» som tar utgangspunkt i den britiske kritikeren James Woods bok How Fiction Works.