Før i tiden, det vil si på 1900-tallet, hadde man et begrep som het ”katolsk forfatter”, forfattere som selv var katolikker og som hentet sin tematikk fra troens verden. Sigrid Undset er det mest fremtredende eksemplet her til lands, Graham Greene en av de mest kjente i verdenslitteraturen ellers. Det ble sagt på spøk at folk ikke konverterte til katolisismen, men til Graham Greene. Selv ville han ha seg frabedt betegnelsen ”katolsk forfatter”, han var etter eget utsagn en katolikk som også var forfatter.
Den norske forfatteren Åge Rønning, antagelig et ukjent navn for noen, ble av mange betraktet som et norsk motstykke til Graham Greene. Rønning fikk en velfortjent god avslutning på sin forfatterkarriere med Kolbes reise, en spennende handlingsroman om det ondes nærvær på jorda, med utgangspunkt i den reelle historien om pater Maximillian Kolbe som gikk i døden for en annen fange i Auschwitz.
Den australske forfatteren Morris Wests bøker handler i stor grad om Kirkens rolle i verden, og i romanen Fiskerens sko forutså West valget av en pave fra Øst-Europa 15 år før det skjedde. Hans Djevelens advokat, om prosessen rundt en saligkåring, kan også varmt anbefales.
Og så har vi jo franskmennene, som Georges Bernanos og Francois Mauriac.
Spørsmålet er - har vi det vi kan kalle ”katolske forfattere” i dag? Hvem er de i så fall?
7 kommentarer:
Du?
Mishka
Mishka: Eh ... nei. Jeg lager humorbøker for barn og kvalifiserer nok ikke til betegnelsen "katolsk forfatter" i den betydningen som menes her.
Interessant spørsmål. Det figurerer katolikker i mitt nåværende romanprosjekt. Jeg er ikke selv troende katolikk og kan sikkert ikke sies å være katolsk forfatter, men jeg finner katolisismen interessant.
Du er nær nok for meg. Dessuten så er du en god forfatter av blogger innen det katolske.
Mishka
Stian: Å være katolikk er nok et nødvendig krav for å kvalifisere til betegnelsen "katolsk forfatter". Men jeg blir nysgjerrig på hvordan det katolske er tilstede i prosjektet ditt.
Mishka: Takk for det. Hyggelig å høre.
Tehme: Det katolske kommer til uttrykk som den predominante religionen i mitt romanunivers. Tanken er å sette et kristent, spesifikt katolsk, syn på mennesket og døden opp mot et materialistisk/ateistisk syn, og skape et drama av det.
Jeg forteller alltid historien om Maximillina Kolbe til elevene mine. Den griper dem noe voldsomt. I fjor hadde Thv den blandede fornøyelse å se stedet der han døde.
Boken har jeg ikke lest. Den er herved ført opp på Skal-lese-når-jeg-får-tid-lista mi.
Legg inn en kommentar