Juan Goytisolo, en av Spanias største forfattere i dag
I en artikkel i forbindelse med den nylig avholdte litteraturfestivalen i København, ble dette spørsmålet stilt: «Hvor lite må en bok selge for å bli betegnet som god?» Med andre ord den gamle problematikken om kvalitet versus kvantitet. Men trenger det nødvendigvis å være noen motsetning? I litteraturen kan både god kvalitet og dårlig kvalitet selge henholdsvis godt og dårlig.
Den spanske kritikeren Antonio Muñoz Molina skriver i et essay i El País om målestokken for to av Spanias store forfattere: «I Carlos Ruiz Zafóns tilfelle er det ugjendrivelige beviset på hans talent, at hele verden leser ham. I Juan Goytisolos tilfelle er beviset at nesten ingen leser ham.»
Goytisolo, tenkte jeg da jeg leste dette - ham har jeg aldri hørt om. Enda en av disse store ukjente rundt omkring, kanskje et spennende bekjentskap. Av nysgjerrighet sjekket jeg om han var oversatt til norsk, og det var han faktisk. Romanene Unge mordere og Sorg i paradis kom på norsk i 1960, den først morsomt nok oversatt av Karna Dannevig, som også hadde oversatt Witold Gombrowiczs Ferdydurke som jeg leste for ikke lenge siden.
En dag jeg er innom biblioteket, hører jeg nok om de har Goytisolo. Som jeg altså aldri har hørt om før, til tross for at han er en av Spanias største forfattere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar