Lydbøker er visstnok veldig i skuddet her i Danmark nå. Sist torsdag hadde Information et stort bokbilag med en artikkel om fenomenet. Der fremkommer det en tanke som jeg synes er interessant, nemlig at lydboken er en slags tilbakevending til fortellingens muntlige opphav. Før trykkekunsten besto jo litteraturen først og fremst av muntlige fortellinger. Her er et utdrag fra artikkelen, raskt oversatt til norsk av meg:
«Den tyske forfatteren Alfred Döblin skriver i 1929 i essayet Litteratur og radio at det akustiske medium er det egentlige grunnlaget for all litteratur. Siden oppfinnelsen av trykkpressen hadde litteraturen ifølge Döblin vært stum, mens med radioens inntog i den kulturelle offentligheten i 1920-årene fikk litteraturen med ett slag sin muntlighet tilbake. Noe lignende kan man snakke om i dag, da den digitaliserte litterære lyden som møter oss i lydboken og som podcast ikke bare inneholder et fremmedgjørende element, men også fremhever litteraturens auditive kvaliteter, dens rytme, intonasjon, dialekter osv.»
Ja, på godt og vondt, som jeg tidligere har vært inne på, alt etter hvordan man er fornøyd med den som leser.
1 kommentar:
Interessant tanke, som umiddelbert verkar veldig riktig.
Men som du seier; på godt og vondt etter kven som les. Likte elles omgrepet "Lytteratur". Kreative, dei danskane!
Legg inn en kommentar